Bokmålsordboka
konstellasjon
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en konstellasjon | konstellasjonen | konstellasjoner | konstellasjonene |
Opphav
fra latin , av con- og stella ‘stjerne’; jamfør kon-Betydning og bruk
Eksempel
- nye konstellasjoner i norsk politikk