Bokmålsordboka
konsolidere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å konsolidere | konsoliderer | konsoliderte | har konsolidert | konsolider! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| konsolidert + substantiv | konsolidert + substantiv | den/det konsoliderte + substantiv | konsoliderte + substantiv | konsoliderende |
Opphav
fra latin , av con- og solidus ‘fast, solid’; jamfør kon-Betydning og bruk
gjøre sterk eller solid;
sikre, trygge
Eksempel
- konsolidere sin stilling