Bokmålsordboka
korrelat
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et korrelat | korrelatet | korrelatkorrelater | korrelatakorrelatene |
Opphav
av latin con- og relatus ‘tilbakeført’; jamfør ko-Betydning og bruk
- hvert av to begreper, ting eller lignende som henger sammen, hører til eller svarer til hverandre
- i språkvitenskap: ord, ledd eller setning som et annet ord (for eksempel et pronomen) viser til