Nynorskordboka
konsolidere
konsolidera
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å konsolideraå konsolidere | konsoliderer | konsoliderte | har konsolidert | konsolider! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| konsolidert + substantiv | konsolidert + substantiv | den/det konsoliderte + substantiv | konsoliderte + substantiv | konsoliderande |
Opphav
frå latin , av con- og solidus ‘fast’; jamfør kon-Tyding og bruk
gjere solid eller sterk;
sikre, tryggje
Døme
- konsolidere makta