Artikkelside

Nynorskordboka

forderve

forderva

verb
Bøyningstabell for dette verbet
infinitivpresenspreteritumpresens perfektumimperativ
å fordervaå fordervefordervarfordervahar fordervaforderv!forderva!forderve!
Bøyningstabell for dette verbet (partisippformer)
perfektum partisipppresens partisipp
hankjønn /
hokjønn
inkjekjønnbunden formfleirtal
forderva + substantivforderva + substantivden/det forderva + substantivforderva + substantivfordervande

Opphav

norrønt fordjarfa, av lågtysk derven ‘gå til grunne’; av for- (2

Tyding og bruk

øydeleggje, skjemme ut;
Døme
  • forderve seg;
  • forderve foten sin;
  • forderve ungdomen
  • brukt som adjektiv
    • vere forderva i føtene;
    • slite seg forderva