Avansert søk

18 treff

Bokmålsordboka 8 oppslagsord

disiplin

substantiv hankjønn

Opphav

av latin disippel ‘opplæring’; jamfør disippel

Betydning og bruk

  1. evne og vilje til å underordne seg en felles ledelse;
    det å holde orden;
    Eksempel
    • vise disiplin;
    • holde disiplin i klassen
  2. felt innenfor et fagområde eller en sport;
    jamfør gren (1, 4)
    Eksempel
    • geometri er en matematisk disiplin;
    • ta VM-gull i to forskjellige disipliner i roing

kuste

verb

Betydning og bruk

holde under tukt, disiplinere

kustus, kust

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

disiplin (1), skikk, tukt
Eksempel
  • holde streng kustus;
  • ha kustus på barna

leve i tukt og ære

Betydning og bruk

leve et ærbart liv, jamfør utukt;
Se: tukt

ikke ta tukt

Betydning og bruk

blir ikke bedre av å bli straffet;
Se: tukt

med tukt å melde

Betydning og bruk

ærlig talt;
Se: tukt

tukt

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt tykt femininum; fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • holde (streng) tukt
  2. streng oppdragelse, (korporlig) straff
  3. Eksempel
    • bringe følelser inn under kunstnerisk tukt
  4. mest spøkefullt: anstendighet, sømmelighet

Faste uttrykk

  • ikke ta tukt
    blir ikke bedre av å bli straffet
  • leve i tukt og ære
    leve et ærbart liv, jamfør utukt
  • med tukt å melde
    ærlig talt

dressur

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk, fra fransk dresser; av dressere

Betydning og bruk

tukt, særlig: opplæring av hest til ridning;
det å dressere eller dresseres
Eksempel
  • dressur av hunder og hester;
  • komme under dressur

Nynorskordboka 10 oppslagsord

disiplin

substantiv hankjønn

Opphav

av latin disippel ‘opplæring’; jamfør disippel

Tyding og bruk

  1. evne og vilje til å underordne seg reglar;
    det å halde orden;
    Døme
    • vise disiplin;
    • halde disiplin i klassa
  2. felt innanfor eit fagområde eller ein sport;
    Døme
    • pedagogikken vart ein vitskapleg disiplin;
    • skiskyting er ein heller ny disiplin i idretten

ta, take

taka

verb

Opphav

norrønt taka

Tyding og bruk

  1. gripe (etter), fate, halde
    Døme
    • ta boka;
    • ta fatt i, på noko;
    • ta av ei vare til nokonhalde av, reservere
    • kle
      • ta av, på (seg) trøya;
      • ta av i kortspel;
      • ta til våpen;
      • ta ordet;
      • ta av for vindenlive, gje livd;
      • ta opp ei sak (til drøfting);
      • ta i eid;
      • ta til nåde;
      • ta til orde;
      • ta til vitet;
      • ta seg saman;
      • ta feil;
      • ta sjansen;
      • ta tak i nokon;
      • sinnet tok hangreip han;
      • ta ei avgjerd
  2. røre, kome nær, nå;
    kjennast, merkast, ha verknad (på), røyne (på)
    Døme
    • ta i, på noko;
    • ta seg på kneet, for panna;
    • det gjer vondt å ta på der eg slo meg;
    • for varmt å ta i, på;
    • ta varsamt på nokon;
    • ikkje ta i ei bokikkje lese ei (einaste) bok;
    • flyet tek bakkenflyet landar;
    • dei tok land lengst mot nordnådde;
    • bordet tok i veggen;
    • høvelen tek dårlegnår dårleg ned i treet;
    • dei nye skoa tek over ristaklemmer;
    • sola, vinden tek godt;
    • arbeidet tek på (kreftene)røyner på;
    • sjukdomen tok på han;
    • det tek i knea
  3. kalle til seg, velje;
    fange, få makt over, greie, vinne, erobre;
    Døme
    • ta nokon i lære;
    • ta til ektefelle;
    • ta til seg to foreldrelause;
    • ta for pengane si skuldgifte seg med;
    • ta fisk på snøre;
    • ta opp poteter;
    • ta heim varer;
    • ta pengar ut or banken;
    • sitatet er teke frå Snorre;
    • faen ta (deg)!
    • ta tjuven;
    • ta til fange;
    • ta ballen;
    • pus ta han!
    • ta imot ballen, gjestene, helsinga;
    • ta gull(medalje);
    • ta stikk;
    • ta roret;
    • ta over styret;
    • ta makta;
    • ta nokon med det gode;
    • dei tok inn mykje i inngangspengar;
    • ta høg rente;
    • ta 50 kr for turen;
    • nokre verb tek dativ på tysk;
    • ta trappa i eitt byks;
    • ta ei festning;
    • ta noko med vald;
    • ta seg til rette;
    • ta lommeboka frå nokon;
    • nabohuset tek (bort) sola;
    • ta luven fråsjå luv (2;
    • ta hemn;
    • ta att ei gåve;
    • kvar skal ho ta pengar frå?
    • ta noko i arv, bruk;
    • ta formfå, oppnå;
    • ta seg i vare;
    • ta varsel;
    • ta mot til seg;
    • ta lærdom av noko;
    • ta post i barneskulen;
    • båten tek sjøen lett;
    • ta doktorgrad;
    • ta kongsnamn;
    • ta på si kappesjå kappe (1);
    • ta ansvaret, skulda for noko;
    • ta vågnaden med noko;
    • ta plass;
    • ta den grå dressen;
    • ta tida til hjelp;
    • ta eit bilete, ei avskrift;
    • ta seg til nokogjere;
    • ta ein operasjonbli operert;
    • ta kjolen inn i livet;
    • ta temperaturen, mållese av;
    • ta tran;
    • ta seg ein matbit;
    • ta toget
    • i idrett:
      • ta ut (av) laget
    • ha eller tvinge seg til samlege med
      • han tok henne fleire gonger
  4. straffe, banke opp;
    Døme
    • eg skal ta deg kraftig;
    • den store ville ta den vesle;
    • bjørnen tek lam;
    • ta ein angjevar;
    • ta grisen i morgon;
    • ta knekken på
  5. Døme
    • spannet tek to liter;
    • det tok lang tid
  6. halde (for), rekne (for);
    bli påverka av
    Døme
    • ho tok forklaringa raskt;
    • ho tok det bra, med fatning;
    • ta det tungt, lett;
    • ta noko på alvor;
    • ta seg noko ad notam;
    • ta noko bokstavleg;
    • dei tok han for ein annan;
    • kva tek du meg for?
    • ta koking;
    • ta eldfate eld;
    • ta tukt;
    • ta skade;
    • ta ende
    • refleksivt:
      • hoppa tok seg
  7. gå i ei viss lei;
    Døme
    • ta til venstre;
    • ta heim;
    • ta seg fram;
    • ta seg ein tur;
    • ta fram koppane;
    • ta inn hagebenken;
    • ta båten inn til bryggja;
    • ta los om bord;
    • flyet tek avetter eng.: lettar
  8. Døme
    • ta og gå heim!
    • ho tok og hoppa ned
    • med preposisjon:
      • det tok til å mørkne;
      • ta på med femte året

Faste uttrykk

  • ta att
    nå att
  • ta att
    òg: gjere motstand
  • ta eit tak
    refse (nokon)
  • ta etter
    herme etter;
    etterlikne, kopiere
  • ta for seg
    snakke alvorleg med (nokon)
  • ta i
    gjere ein ekstra innsats
  • ta kalv
    bli drektig
  • ta lett på
    ikkje la gå inn på seg
  • ta med seg
    føre med seg, røyne og minnast
  • ta på ordet
    (uventa) gjere det (nokon) seier, slå til på tilbod
  • ta på senga
    overraske (nokon)
  • ta seg for
    gripe etter noko å halde seg i
  • ta seg til
    (byrje å) gjere (noko) (som fast verksemd)
  • ta seg ut
    (etter eng.) drive seg til det ytste
  • ta seg
    bli drektig
  • ta til takke med
    måtte vere nøgd med
  • ta til
    byrje

kuste

kusta

verb

Tyding og bruk

halde tukt på;
vere etter nokon med refsing
Døme
  • prøve å kuste klassa

kustus, kust

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

disiplin (1), skikk, tukt
Døme
  • halde god kustus på ungane;
  • barn som treng kustus

få huska seg

Tyding og bruk

få tukt, juling;
Sjå: huske

ikkje ta tukt

Tyding og bruk

ikkje bli betre av å bli straffa;
Sjå: tukt

huske 3

huska

verb

Opphav

av lågtysk huschen ‘skunde seg’; samanheng med hysje (3

Tyding og bruk

  1. drive hardt fram, skunde på
  2. Døme
    • ho huska han av garde

Faste uttrykk

  • få huska seg
    få tukt, juling
  • huske på
    drive på
  • huske seg
    skunde seg

ære 1

substantiv hokjønn

Opphav

seint norrønt æra; frå lågtysk ere

Tyding og bruk

  1. vyrdnad, heiderleg omdømme, gjetord, ry, glans, respekt
    Døme
    • vinne ære
    • i ordtak:
      • når lorten kjem til ære, veit han ikkje korleis han vil vere;
      • kome til (heider og) ære;
      • setje si ære i å gjere det bra
  2. (sterk) ros, høg grad av påskjøning, hylling;
    Døme
    • dette er til ære for deg
      • æra er lettare gått enn fått;
      • det var ei ære for staden at kongen kom på vitjing;
      • gjere ære på einrose, hylle ein;
      • han gjorde oss den æra at han kom;
      • vere all ære verdfortene ros, vørdnad
  3. noko som heidrar ein, noko som gjev vyrdnad, gjetord
    Døme
    • det er ikkje stor ære i det;
    • det er inga ære i slikt
  4. kjensle hos det einskilde mennesket av indre verd;
    Døme
    • ho bar inga ære i seg;
    • dette går på æra mi;
    • gå på æra laus;
    • eit folk utan ære;
    • gå eins ære for nær
    • òg: godt namn og rykte
      • redde æra
    • i høgtidleg lovnad
      • underskrive sjølvmeldinga på ære og samvit
  5. Døme
    • i tukt og ære;
    • ikkje ha ære i livet
  6. Døme
    • gjere ein ei ære;
    • den som gjer ei ære, får ei ære att;
    • den eine æra er den andre verd

Faste uttrykk

  • gjere ære på maten
    vise at ein set pris på maten
  • ha æra for
    vere den som fortener ros for (noko)
  • vise ein den siste ære
    vere til stades i gravferda til ein

tukt

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt tykt; frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. Døme
    • sjølvtukt;
    • halde (streng) tukt
  2. streng oppseding, refsing, straff
  3. sømeleg framferd, god moral, sømd (2)
    Døme
    • utukt;
    • leve i tukt og ære

Faste uttrykk

  • ikkje ta tukt
    ikkje bli betre av å bli straffa

dressur

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk, frå fransk dresser; av dressere

Tyding og bruk

dressering, opplæring, temjing, særleg av hestar og hundar;
Døme
  • dressur av hundar