Bokmålsordboka
dressur
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en dressur | dressuren | dressurer | dressurene |
Opphav
gjennom tysk, fra fransk dresser; av dressereBetydning og bruk
tukt, særlig: opplæring av hest til ridning;
det å dressere eller dresseres
Eksempel
- dressur av hunder og hester;
- komme under dressur