Nynorskordboka
kustus, kust
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein kust | kusten | kustar | kustane |
| ein kustus | kustusen | kustusar | kustusane |
Tyding og bruk
disiplin (1), skikk, tukt
Døme
- halde god kustus på ungane;
- barn som treng kustus