Bokmålsordboka
disippel
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en disippel | disippelen | disipler | disiplene |
Opphav
av latin discipulus ‘elev, følgesvenn’Betydning og bruk
- tilhenger av en som forkynner en ny religiøs lære
Eksempel
- Jesus og de tolv disiplene;
- en Jesu disippel
- person som har en annen som forbilde og er sterkt påvirket av ham eller henne
Eksempel
- være en disippel av Rembrandt;
- skitreneren og hennes disipler