Nynorskordboka
kuste
kusta
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å kustaå kuste | kustar | kusta | har kusta | kust!kusta!kuste! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| kusta + substantiv | kusta + substantiv | den/det kusta + substantiv | kusta + substantiv | kustande |
Tyding og bruk
halde tukt på;
vere etter nokon med refsing
Døme
- prøve å kuste klassa