Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
45 treff

Bokmålsordboka 21 oppslagsord

respirasjon

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin; jamfør respirere

Betydning og bruk

åndedrett, pust
Artikkelside

ånd

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt ǫnd ‘ånde, pust, sjel, liv’, betydning påvirket av latin spiritus, fransk esprit, tysk Geist; jamfør ånde (1

Betydning og bruk

  1. høyere bevissthets- og tankeliv, sjel, sinn
    Eksempel
    • ånden er villig, men kjødet er skrøpelig – Matt 26,41, gammel oversettelse;
    • helsebot både for ånd og legeme;
    • de fattige i ånden – Matt 5,3, gammel oversettelse ; se fattig
    • sjel (2)
      • far, i dine hender overgir jeg min ånd – Luk 23,46
  2. menneske som utmerker seg intellektuelt, personlighet
    Eksempel
    • han tilhørte de store ånder i forrige århundre;
    • være den ledende ånd i organisasjonen
  3. menneskesjel som noe uavhengig av kroppen, gjenferd
    Eksempel
    • de avdødes ånder gikk igjen
  4. overnaturlig, ulegemlig vesen;
    Eksempel
    • mane ånder;
    • onde ånder;
    • forsvinne som en ånd i en fillehaug – fort og lydløst;
    • være ens gode ånd – ha heldig innflytelse på en
  5. Eksempel
    • få ånden over seg
  6. idéinnhold, grunntanke
    Eksempel
    • kristendommens ånd;
    • lovens, kunstverkets ånd
  7. (livs)oppfatning
    Eksempel
    • det rådde en god ånd i hjemmet, i klassen;
    • kampånd, lagånd;
    • dette er helt i Bjørnsons ånd

Faste uttrykk

  • Den hellige ånd
    Guds eksistens som en del av treenigheten
  • i ånden
    (se noe) for sitt indre blikk, i tankene
  • oppgi ånden
    dø
  • tjenende ånder
    personer som hjelper en
Artikkelside

halitose

substantiv hankjønn

Opphav

av latin halitus ‘ånde’ og -ose (2

Betydning og bruk

dårlig ånde;
illeluktende pust
Artikkelside

munnsvær

substantiv intetkjønn

Opphav

jamfør vær (3 , opprinnelig ‘pust som følger med talen’

Betydning og bruk

tomt snakk
Artikkelside

kov

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt k(v)óf ‘røyk, damp’; beslektet med kav (3

Betydning og bruk

  1. tett snødrev
  2. issvull i bekk
  3. tung pust
Artikkelside

kort 2

adjektiv

Opphav

norrønt kortr, gjennom lavtysk; fra latin curtus ‘avkuttet’

Betydning og bruk

  1. som er liten ui utstrekning, ikke lang;
    Eksempel
    • et kort veistykke;
    • ta korteste veien;
    • buksa er for kort;
    • på kort sikt;
    • om kort tid;
    • overta på kort varsel
  2. med små mellomrom, i raskt tempo
    Eksempel
    • ha kort pust;
    • kort trav
  3. om framstilling, stil: i, med få ord
    Eksempel
    • en kort melding;
    • kort sagt
  4. ikke seig eller smidig
    Eksempel
    • deigen ble så kort
  5. Eksempel
    • han svarte svært kort

Faste uttrykk

  • gjøre et hode kortere
    henrette ved å hogge hodet av
  • gjøre kort prosess
    avgjøre uten nøling;
    handle raskt
  • komme til kort
    ikke strekke til;
    mislykkes
  • kort og godt
    kort sagt;
    rett og slett
    • dette var kort og godt ikke bra nok
  • trekke det korteste strået
Artikkelside

dyspné, dyspne

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk dys- og pnoe ‘pust’; jamfør dys-

Betydning og bruk

vanskeligheter med å puste;
Artikkelside

hive

verb

Opphav

av engelsk heave, betydning 4 lydord; samme opprinnelse som heve

Betydning og bruk

  1. løfte, heve, hale (med tau, vaier eller lignende)
    Eksempel
    • hive anker;
    • hive opp en båt
  2. Eksempel
    • skuta heiv voldsomt i den grove sjøen
  3. Eksempel
    • hive noe ut gjennom vinduet;
    • hive seg ut i noe
  4. kaste i søpla;
    Eksempel
    • hive mat
  5. puste inn med sterke, hørlige åndedrag;
    stønne, gispe
    • brukt som adjektiv
      • hivende pust

Faste uttrykk

  • hive etter pusten/været
    dra pusten kort og tungt, supe etter luft
  • hive på seg
    kle på seg i en fart
    • hun hev på seg klærne;
    • han hiver på seg frakken
  • hive seg på
    • ta del i en trend
      • mange produsenter hiver seg på bølgen med elbiler
    • benytte transportmiddel
      • hive seg på sykkelen;
      • det var bare å hive seg på flyet
  • hive seg rundt
    gå i gang;
    få opp farten
Artikkelside

vær 3

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt veðr

Betydning og bruk

  1. tilstand i atmosfæren med hensyn til nedbør, temperatur, vind og skydekke
    Eksempel
    • godvær, klarvær, regnvær, sommervær, vintervær;
    • pent, stygt, kaldt, varmt, godt, dårlig, ustadig vær;
    • det er kaldt, varmt i været
  2. (høyere) luft(lag)
    Eksempel
    • hendene i været!
    • stige til værs;
    • jenta har skutt i været – vokst raskt;
    • svare bort i været – meningsløst;
    • i hytt og vær – se hytt
  3. sterk vind (og nedbør)
    Eksempel
    • været stod på fra havet;
    • gå, seile mot været
    • i overført betydning:
      • det følger et friskt vær med ham
  4. Eksempel
    • trekke været;
    • ta etter været;
    • ta været fra noen (og) hver
  5. Eksempel
    • hunden hadde været av en bjørn

Faste uttrykk

  • be om godt vær
    be om nåde
  • i hardt vær
    i vansker på grunn av press, angrep eller lignende
    • han er i hardt vær etter avsløringene;
    • oljeindustrien er ute i hardt vær
  • komme under vær med
    (ved omveier) få rede på noe (hemmelig)
  • ligge på været
    ligge omtrent stille mot vinden
  • snakke om vær og vind
    snakke om løst og fast
Artikkelside

gisp

substantiv intetkjønn

Opphav

se gispe

Betydning og bruk

Eksempel
  • det gikk et gisp av forskrekkelse gjennom salen
Artikkelside

Nynorskordboka 24 oppslagsord

respirasjon

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin; jamfør respirere

Tyding og bruk

anding, pust
Artikkelside

vêr 2, ver 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt veðr

Tyding og bruk

  1. tilstand i atmosfæren med omsyn til nedbør, temperatur, vind og skydekke
    Døme
    • godt, ustadig, stygt vêr;
    • det er kaldt, varmt i vêret
  2. (høgare) luft(lag)
    Døme
    • stige til vêrs;
    • hendene i vêret!
    • jenta har skote i vêret – har vakse snøgt;
    • i hytt og vêr – sjå hytt (1
  3. sterk vind (og nedbør)
    Døme
    • vêret stod på frå havet;
    • gå, sigle mot vêret
      • det følgjer eit friskt vêr med henne
  4. Døme
    • dra vêret;
    • ta etter vêret;
    • dette utstyret kan ta vêret frå nokon kvar
  5. Døme
    • hunden hadde vêret av ein bjørn

Faste uttrykk

  • be om godt vêr
    freiste å oppna godvilje, nåde
  • få vêret av
    òg overf: få greie på, nyss om noko (løynleg)
  • gå i vêret
    stige sterkt
    • prisane gjekk i vêret
  • i hardt vêr
    i vanskar på grunn av press, åtak eller liknande
  • liggje på vêret
    liggje mest stille mot vinden
    • båten låg på vêret
  • snakke om vêr og vind
    snakke om laust og fast
Artikkelside

ånd

substantiv hokjønn

Opphav

truleg etter dansk, norrønt ǫnd ‘ande, pust, sjel, liv’, seinare òg innverknad frå tysk Geist, fransk esprit; samanheng med ande (1 tyding ‘sjel’ etter innverknad frå kristendomen og latin spiritus

Tyding og bruk

  1. ulekamleg, indre del av ein person;
    Døme
    • far, i dine hender gjev eg mi ånd – Luk 23,46
    • høgare medvits- og tankeliv eller andre sjelelege eigenskapar som lyftar mennesket over det dyriske eller materielle;
      sjel (1);
      sinn (1
      • det er ånd som skal styre land og folk;
      • oppøving for ånd og kropp;
      • leggje meir ånd og personlegdom inn i undervisninga
  2. menneske med særleg tanke på den ånd (1) som særmerkjer det;
    Døme
    • dei store åndene i gamletida;
    • vere den leiande ånda i noko
  3. menneskesjel som noko uavhengig av kroppen;
    Døme
    • han for att og fram som ei fredlaus ånd
  4. overnaturleg, ulekamleg vesen;
    Døme
    • vonde ånder;
    • mane ånder;
    • forsvinne som ei ånd i ein fillehaug – fort og lydlaust
  5. Døme
    • få ånda over seg
  6. idéinnhald, grunnprinsipp;
    Døme
    • ånda i kristendomen;
    • ånda i historieverket til Sars;
    • vilkåra må ikkje stå i strid med ånda i traktaten
  7. huglynne, sinnelag, innstilling, (livs)oppfatning
    Døme
    • det er så god ånd i den heimen;
    • det rådde ei god ånd mellom dei;
    • vise god nasjonal ånd;
    • dette er ikkje i Bjørnsons ånd;
    • ånda frå 1814
  8. i uttrykk:
    Døme

Faste uttrykk

  • tenande ånder
    tenestevillige hjelparar eller tenarar
Artikkelside

halitose

substantiv hankjønn

Opphav

av latin halitus ‘ande’ og -ose (2

Tyding og bruk

dårleg ande;
illeluktande pust
Artikkelside

munnsvêr, munnsver

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør vêr (2, opphavleg ‘pust som følgjer med tala’

Tyding og bruk

tomt snakk
Artikkelside

kort 2

adjektiv

Opphav

norrønt kortr, gjennom lågtysk; frå latin curtus ‘avstytt’

Tyding og bruk

  1. som er liten i utstrekning, ikkje lang;
    Døme
    • eit kort vegstykke;
    • ei kort bukse;
    • gjere kortare
  2. med små mellomrom, i snøgt tempo
    Døme
    • ha kort pust
  3. om framstilling, stil: i eller med få ord
    Døme
    • ei kort melding
  4. ikkje seig eller smidig
    Døme
    • deigen vart så kort
  5. om svar: stuss (4;
    Døme
    • svare kort

Faste uttrykk

  • gjere eit hovud kortare
    avrette ved å hogge hovudet av
  • gjere kort prosess
    straffe, gjere det av med (nokon) i ein fart;
    handle raskt;
    ikkje vente med å utføre
  • kome til kort
    ikkje strekkje til;
    mislykkast
  • kort og godt
    stutt sagt;
    rett og slett
    • det var kort og godt eit hendeleg uhell
  • trekkje det kortaste strået
Artikkelside

kov

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt k(v)óf ‘røyk, damp’

Tyding og bruk

  1. bye;
    tett snødrev
  2. issvull i bekk
  3. tung pust (med slim og hoste);
Artikkelside

hive

hiva

verb

Opphav

av engelsk heave, tyding 4 lydord; same opphav som hevje og heve

Tyding og bruk

  1. lyfte, heve, hale (med vinsj, kran, tau og liknande)
    Døme
    • hive anker;
    • hive opp ein båt
  3. Døme
    • hive noko ut gjennom glaset;
    • hive seg ut i noko
  4. kaste i søpla;
    Døme
    • hive mat
  5. puste (1) med sterke, høyrande andedrag
    • brukt som adjektiv
      • hivande pust;
      • hivande bryst

Faste uttrykk

  • hive etter pusten/vêret
    dra pusten kort og tungt, supe etter luft
  • hive på seg
    kle raskt og uvyrde på seg
    • han heiv på seg frakken
  • hive seg på
    • stige på transportmiddel
      • hive seg på sykkelen
    • ta del i trend
      • hive seg på bølgja med elbilar
  • hive seg rundt
    gå i gang, få opp farten
Artikkelside

vind 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vindr

Tyding og bruk

  1. luft som er i meir eller mindre sterk rørsle
    Døme
    • vinden blæs kaldt frå nord;
    • vinden står (på) frå vest;
    • ha vinden i ryggen, i sida;
    • leggje båten opp i vinden;
    • gå ute i all slags vind og vêr;
    • snar som ein vind;
    • mild, veik, flau vind;
    • hard, sterk vind;
    • ha vind i segla – òg: ha framgang;
    • snu kappa etter vinden – sjå kappe (2
  2. Døme
    • ta etter vinden – hive etter pusten

Faste uttrykk

  • ein segls vind
    vind som fyller seglet, jamn vind
  • i vinden
    populær, omtykt
  • sjå kva veg vinden blæs
    òg: skjøne korleis noko utviklar seg
  • sleppe ein vind
    fise, fjerte
  • spreidd for alle vindar
    i alle retningar
Artikkelside

gisp

substantiv inkjekjønn

Opphav

sjå gispe

Tyding og bruk

Artikkelside
Side 1 av 3