Nynorskordboka
sukk 1
substantiv hankjønn eller inkjekjønn
kjønn | eintal | fleirtal | ||
---|---|---|---|---|
ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form | |
hankjønn | ein sukk | sukken | sukkar | sukkane |
inkjekjønn | eit sukk | sukket | sukk | sukka |
Tyding og bruk
- det å sukke (2
Døme
- dra eit tungt sukk;
- før ein får sukk for seg – før ein veit ordet av det
- stutt bøn