Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
43 treff

Bokmålsordboka 8 oppslagsord

monne 2

verb

Opphav

norrønt munu

Betydning og bruk

foreldet: ville, skulle, komme til å;
jamfør mon
Eksempel
  • jeg reiser, hva hun enn mon si;
  • jeg ønsker dem alt godt, hvor de enn monne være
Artikkelside

monisme

substantiv hankjønn

Opphav

fra nylatin; jamfør mon-

Betydning og bruk

filosofisk grunnsyn som går ut fra at alt kan forklares ut fra ett grunnprinsipp;
til forskjell fra dualisme og pluralisme
Artikkelside

monokkel

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk, fra middelalderlatin ‘enøyd’, av latin mono- og oculus ‘øye’; jamfør mono- og mon-

Betydning og bruk

enkelt brilleglass til å feste i den ene øyekroken;
til forskjell fra binokkel
Artikkelside

monark

substantiv hankjønn

Opphav

fra gresk; jamfør mon- og -ark

Betydning og bruk

Artikkelside

mungåt

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt mungát, av munr ‘glede’ og gát ‘det en får, føde’; jamfør mon

Betydning og bruk

om norrøne forhold: hjemmebrygget, innenlandsk øl
Artikkelside

mon tro

Betydning og bruk

brukt for å uttrykke usikkerhet;
skal tro;
Se: mon
Eksempel
  • mon tro hva hun sier når hun får se dette?
  • hva skal vi gjøre nå da, mon tro?
Artikkelside

mon

subjunksjon

Uttale

månn

Opphav

opprinnelig av monne (1

Betydning og bruk

innleder en leddsetning som uttrykker tvil eller usikkerhet
Eksempel
  • mon dette går bra?
  • mon hun ikke kommer?

Faste uttrykk

  • mon tro
    brukt for å uttrykke usikkerhet;
    skal tro
    • mon tro hva hun sier når hun får se dette?
    • hva skal vi gjøre nå da, mon tro?
Artikkelside

tro 4, tru 3

verb

Opphav

norrønt trúa; beslektet med tro (2 og tro (3

Betydning og bruk

  1. være nesten sikker på, anta, mene, forestille seg
    Eksempel
    • jeg tror det blir regn;
    • du skal vite, ikke tro;
    • det er bare noe du tror;
    • jeg skulle tro det ville hjelpe litt;
    • du kan tro det smakte godt;
    • det hadde jeg ikke trodd om deg
  2. ha tiltro til, stole på
    Eksempel
    • en skal ikke tro alt en hører;
    • jeg trodde ikke mine egne øyne;
    • tro på det gode i menneskene;
    • tro det den som vil;
    • de trodde henne på hennes ord, på hennes ærlige ansikt
    • refleksivt:
  3. føle seg sikker på, være overbevist om (at noe fins)
    Eksempel
    • tro på Gud, på det evige liv;
    • tro på julenissen
    • i absolutt bruk:
      • den som tror (dvs. på Gud), skal ha evig liv
  4. i infinitiv for å uttrykke tvil (forkorting av mon t- eller skal t-):
    Eksempel
    • tro om det blir regn?
    • blir det regn, tro?

Faste uttrykk

  • tro seg til
    ha nok selvtillit for å ta på seg en oppgave
Artikkelside

Nynorskordboka 35 oppslagsord

kor 2

adverb

Opphav

norrønt hvar

Tyding og bruk

  1. Døme
    • kor går det?
  2. i kva mon, utstrekning, grad eller liknande
    Døme
    • du veit ikkje kor eg har venta;
    • kor langt er det?
    • nei, kor stor du er vorten!
  3. Døme
    • kor skal du?
    • kor skal vi møtast?

Faste uttrykk

  • kor som er
    korleis det så går;
    i alle høve
    • dette skal vi gjennomføre kor som er
  • kor som helst
    likegyldig på kva for stad;
    overalt
    • eg kan falle i søvn kor som helst
Artikkelside

mest

adjektiv

Opphav

norrønt mestr

Tyding og bruk

  1. størst i mengd, vidd og så vidare
    Døme
    • Ole har mest pengar av dei;
    • det er Oslo som har mest folk
  2. brukt som adverb: i størst mon, i høgast grad, framfor alt
    Døme
    • likne mest på far sin
  3. oftast, som regel, vesentleg
    Døme
    • halde seg mest heime
  4. brukt til å lage superlativ (1 av somme adjektiv
    Døme
    • mest kjend;
    • mest krevjande;
    • mest sannsynleg
  5. brukt som adverb, trykklett: nær på, ikkje langt frå, nesten, mesta
    Døme
    • mest alle;
    • mest vaksen;
    • mest alltid;
    • det regna mest kvar dag;
    • det kan eg mest ikkje tru;
    • det var mest så han fraus

Faste uttrykk

  • for det meste
    i dei fleste tilfelle;
    vanlegvis
    • bruene er for det meste av betong
  • i meste laget
    vel mykje
Artikkelside

monokkel

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk, frå mellomalderlatin ‘einøygd’, av latin mono- og oculus ‘auge’; jamfør mono- og mon-

Tyding og bruk

einskilt brilleglas til å feste i eine augekroken;
til skilnad frå binokkel
Artikkelside

mone, monne

mona, monna

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt muna; jamfør mon

Tyding og bruk

  1. gjere verknad;
    duge, hjelpe, forslå
    Døme
    • det monar lite;
    • ta i så det monar
  2. vekse, auke;
    gå framover;
    kome seg
    Døme
    • det monar jamt

Faste uttrykk

  • mone på
    skunde på, drive på
Artikkelside

monark

substantiv hankjønn

Opphav

frå gresk; jamfør mon- og -ark

Tyding og bruk

Døme
  • den danske monarken
Artikkelside

mon, monn

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt munr; samanheng med minne (1 og mone

Tyding og bruk

  1. hjelp, verknad, gagn, nytte, føremon
    Døme
    • sjå seg mon i noko;
    • gjere ein innsats som det er mon i;
    • det gjer mon
  2. glede, hugnad, lyst
  3. mål, grad, utstrekning
    Døme
    • ein mon større;
    • i stor mon;
    • i liten mon;
    • i nokon mon;
    • i same mon
  4. endring, tilvekst, auke;
    skilnad
    Døme
    • sjå mon på graset kvar dag

Faste uttrykk

  • alle moner dreg
    kvart tilskot hjelper
  • gjere noko på/for mon
    gjere noko med vilje eller på trass
  • ha/synast/tykkje mon i
    like eller setje pris på
  • ta sin mon igjen
    ta rikeleg att det forsømde
Artikkelside

monaleg, monnaleg

adjektiv

Opphav

norrønt munligr; jamfør mon

Tyding og bruk

stor, dugeleg, skikkeleg;
Døme
  • ei monaleg hjelp;
  • ein monaleg skilnad
  • brukt som adverb:
    • auke monaleg
Artikkelside

monisme

substantiv hankjønn

Opphav

frå nylatin; jamfør mon-

Tyding og bruk

filosofisk grunnsyn som går ut på at alt kan forklarast ut frå eitt grunnprinsipp;
til skilnad frå dualisme og pluralisme
Artikkelside

mungåt

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt mungát, av munr og gát ‘det ein får, føde, mat’; jamfør mon

Tyding og bruk

om norrøne forhold: heimebryggja, innanlandsk øl
Artikkelside

like glad

Tyding og bruk

Sjå: like
  1. glad i same mon som
    Døme
    • ho vart like glad som eg
  2. utan engasjement eller interesse;
    Døme
    • eg var blitt like glad med korleis det skulle ende
Artikkelside
Side 1 av 4