Bokmålsordboka
mungåt
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et mungåt | mungåtet | mungåt | mungåtamungåtene |
Opphav
norrønt mungát, av munr ‘glede’ og gát ‘det en får, føde’; jamfør monBetydning og bruk
om norrøne forhold: hjemmebrygget, innenlandsk øl