Bokmålsordboka
monne 2
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum |
|---|---|---|---|
| å monne | mon | monne | () |
Opphav
norrønt munuBetydning og bruk
foreldet: ville, skulle, komme til å;
jamfør mon
Eksempel
- jeg reiser, hva hun enn mon si;
- jeg ønsker dem alt godt, hvor de enn monne være