Bokmålsordboka
monarki
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et monarki | monarkiet | monarkimonarkier | monarkiamonarkiene |
Opphav
av gresk monarkhia ‘enevelde’; jamfør -arkiBetydning og bruk
- styreform der en konge, dronning eller en annen fyrste er øverste representant for staten
Eksempel
- konstitusjonelt monarki
- stat som har monarki (1)
Eksempel
- Norge er et monarki