Avansert søk

21 treff

Bokmålsordboka 8 oppslagsord

gnåle

verb

Opphav

beslektet med gnu (2

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • gnåle om penger
  2. gjenta det samme om igjen og om igjen
    Eksempel
    • gnåle på det samme;
    • gnåle på en visestubb

gnubbe

verb

Opphav

påvirket av knubbe

Betydning og bruk

Eksempel
  • gnubbe med en svamp

gny 1

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt gnýr; beslektet med gnu (2

Betydning og bruk

  1. bråk fra folkemengde
    Eksempel
    • høre gnyet fra krigshandlingene
  2. intenst mas;
    Eksempel
    • regjeringskriser med støy og gny
  3. Eksempel
    • jeg vil ikke høre et gny

gnu 2

verb

Opphav

norrønt gnúa

Betydning og bruk

  1. gni (hardt)
    Eksempel
    • gnu seg i øynene;
    • hun gnikket og gnudde bilen blank
  2. klemme, presse
    Eksempel
    • gnu noe sammen
  3. arbeide jevnt;
    slite
    Eksempel
    • nå er det bare å gnu på
  4. Eksempel
    • de gnudde alltid på det samme
  5. spinke og spare;
    Eksempel
    • gnu sammen penger

gnugge

verb

Betydning og bruk

skubbe bortpå
Eksempel
  • gnugge vekk flekken

gnu 1

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk Gnu, av afrikaans ghnoe; fra khoikhoi

Betydning og bruk

stor afrikansk antilope med kort, tykk hals, bøyde horn og skrånende rygg;
Connochaetes

gnikke

verb

Opphav

beslektet med gni

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • gnikke seg i øynene;
    • han pusset og gnikket på bilen;
    • gnikke seg mot noe;
    • gnikke og gnu
  2. gni så det kommer en skjærende lyd
    Eksempel
    • gnikke på fiolinen
  3. spinke og spare
    Eksempel
    • hun har gnikket og spart i årevis

nugge

verb

Opphav

trolig av gnu (2

Betydning og bruk

Eksempel
  • de begynte å nugge til hverandre;
  • fisken vil ikke bite, den bare nugger

Nynorskordboka 13 oppslagsord

myrje

myrja

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt merja ‘slå, knuse’; samanheng med mure (3

Tyding og bruk

  1. streve, bale, drive på
    Døme
    • myrje og arbeide
  2. halde på stilt og jamt;
    verkje, gjere vondt
    Døme
    • glohaugen murde;
    • det murde i kroppen

gny 1

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

norrønt gnýr; samanheng med gnu (2

Tyding og bruk

  1. bråk frå folkehop
    Døme
    • gnyet frå maskinrommet;
    • gnyet frå opptøyane
  2. intenst mas;
    Døme
    • gnyet frå alle krisemøta;
    • det vart så mykje gny om saka
  3. Døme
    • eg vil ikkje høyre eit gny

gnugge

gnugga

verb

Tyding og bruk

gni, gnu;
skubbe bortpå
Døme
  • gnugge seg mot veggen

gnubbe

gnubba

verb

Opphav

påverka av knubbe

Tyding og bruk

Døme
  • gnubbe seg mot veggen

gnåle

gnåla

verb

Opphav

samanheng med gnu (2

Tyding og bruk

  1. Døme
    • gnåle om kor dyr maten er
  2. gjenta det same om att og om att
    Døme
    • gnåle på det same;
    • gnåle på ein song

gnusse

gnussa

verb

Opphav

av gnu (2

Tyding og bruk

gnaure

gnaura

verb

Opphav

samanheng med gnu (2 og gnure

Tyding og bruk

  1. Døme
    • det gnaurar i døra, under meiane

gnu 2

verb

Opphav

norrønt gnúa

Tyding og bruk

  1. gni (hardt)
    Døme
    • ho gnudde seg i auga;
    • han har gnudd hol på sokken;
    • gnu seg innåt nokon
  2. klemme, presse
    Døme
    • gnu noko ned
  3. arbeide jamt;
    slite
    Døme
    • dei gnudde og arbeidde
  4. Døme
    • ho gnur på det same
  5. Døme
    • gnu i hop pengar

gni, gnide

gnida

verb

Opphav

norrønt gniða

Tyding og bruk

stryke att og fram på noko med eit visst trykk;
gnu, polere, massere
Døme
  • gni huda inn med krem;
  • gni glaset reint;
  • gni bort flekken

Faste uttrykk

  • gni det inn
    stadig ta opp att noko som er leitt for mottakaren
    • må du verkeleg gni det inn?
  • gni seg i auga
    ikkje tru det ein ser
  • gni seg i hendene
    vere godt nøgd, særleg på grunn av stor vinning

gnute

substantiv hokjønn

Opphav

samanheng med gnu (2

Tyding og bruk

lite grann, liten bit, smule
Døme
  • ikkje ei gnute