Nynorskordboka
knubbe
knubba
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å knubbaå knubbe | knubbar | knubba | har knubba | knubb!knubba!knubbe! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| knubba + substantiv | knubba + substantiv | den/det knubba + substantiv | knubba + substantiv | knubbande |
Tyding og bruk
- puffe, støyte (i trengsel)
Døme
- knubbe med olbogane
- skjenne, småslåst
Døme
- drive og knubbast