Bokmålsordboka
ymt
substantiv hankjønn eller intetkjønn
kjønn | entall | flertall | ||
---|---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
hankjønn | en ymt | ymten | ymt | ymtene |
intetkjønn | et ymt | ymtet | ymtaymtene |
kjønn | entall | flertall | ||
---|---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
hankjønn | en ymt | ymten | ymt | ymtene |
intetkjønn | et ymt | ymtet | ymtaymtene |