Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
577 treff
Bokmålsordboka
296
oppslagsord
bry seg
Betydning og bruk
Se:
bry
blande seg inn i utrengsmål
Eksempel
ikke bry deg!
vise omsorg
;
gripe inn
Eksempel
folk gidder ikke bry seg
;
det nytter å bry seg
Artikkelside
bry
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
av
lavtysk
brüden
‘plage, erte’, opprinnelig ‘drive utukt med’
;
beslektet
med
brud
Betydning og bruk
forstyrre, uroe
;
jamfør
brydd
Eksempel
kan jeg
bry
deg litt?
bry
hjernen med kompliserte saker
;
vil du være
brydd
med å svare på enda et par spørsmål?
Faste uttrykk
bry seg med
vise interesse for
;
umake seg med
hun hadde ikke tid til å bry seg med uvesentligheter
;
de hadde ikke brydd seg med å varsle pressen
bry seg om
være interessert i
ingen medier brydde seg om hendelsen
være glad i
bry seg om andre
bekymre seg for
;
ta hensyn til
ikke bry deg om kritikken
;
det er ingenting å bry seg om
bry seg
blande seg inn i utrengsmål
ikke bry deg!
vise omsorg
;
gripe inn
folk gidder ikke bry seg
;
det nytter å bry seg
Artikkelside
bare
3
III
adverb
Opphav
av
bar
(
5
V)
Betydning og bruk
ikke andre enn, ikke mer enn, kun
;
rett og slett
Eksempel
det er
bare
meg
;
det har bare vært noen dager siden
;
boka kostet
bare
98 kr
;
han kan godt, han vil
bare
ikke
brukt til å uttrykke forbehold
Eksempel
han skulle bare ha vært litt mer diplomatisk
brukt til å streke under et vilkår
eller
ønske
Eksempel
hadde vi
bare
hatt nok penger
brukt til å streke under et forbud eller en oppfordring
Eksempel
bare
ikke bry deg!
du kan
bare
våge!
det går
bare
ikke
;
det er bare å komme inn
Faste uttrykk
bare blåbær
noe som er lite å bry seg om
;
en bagatell
bare ikke
så nær som
;
uten
(2)
alle så det, bare ikke han
bare sorgen
mislykket, uten lyspunkter
bare så vidt
med svært knapp margin
;
i svært liten grad
det var bare så vidt de slapp unna
det skulle bare mangle
brukt for å uttrykke at noe er sagt eller gjort med glede eller som en selvfølge
ikke bare bare
det er ikke helt enkelt
;
krevende
Artikkelside
overanstrenge
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
anstrenge for sterkt
Eksempel
overanstrenge
øynene sine
;
du må ikke
overanstrenge
deg
brukt som adjektiv
en overanstrengt muskel
Artikkelside
love
3
III
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
lofa
;
beslektet
med
lov
(
3
III)
Betydning og bruk
si seg villig til noe
;
gi løfte om
Eksempel
love
noen noe
;
jeg kan ikke
love
mirakler
;
lov meg at du ikke blir sen!
love
å gjøre noe
;
love
å holde tett
;
love
å være snill
;
love
for mye
;
holde det en
lover
se ut til å bli, gi varsel, håp om
;
jamfør
lovende
Eksempel
dette
lover
godt
forsikre
,
garantere
Eksempel
jeg
lover
at dette skal bli siste gangen
;
det skal jeg
love
deg!
jeg skal love for at ...
;
han lovet på at han skulle sette ting på plass
Faste uttrykk
det lovede land
det landet som Gud lovet israelittene
love seg bort
binde seg til tjeneste
eller lignende
forlove seg
love ut
gi løfte om
;
utlove
love ut en dusør på 5000 kr
Artikkelside
merke seg
Betydning og bruk
legge seg på minne
;
Se:
merke
Eksempel
merk deg mine ord!
merke
seg de nye instruksene
Artikkelside
merke
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
merkja
Betydning og bruk
sette
merke
(
1
I)
på
Eksempel
merke
av på lista hvem som er til stede
;
løypa er
merket
med røde bånd
;
merke
opp en sti
;
merke
sauer
;
billett
merket
Haster
som etterledd i ord som
øremerke
sette spor etter seg
;
prege
(1)
Eksempel
være
merket
av sykdommen
brennemerke, stemple (som uhederlig)
Eksempel
en
merket
mann
bli var, kjenne, erfare
Eksempel
merket
du ansiktsuttrykket hennes?
mye har hendt siden sist, det vil du få
merke
;
jeg
merket
at han hadde drukket
;
merke
en uvanlig lukt
Faste uttrykk
ikke la seg merke med
ikke vise reaksjon
merke av
gjøre synlig
eller
tydelig ved hjelp av merke
;
markere, peke ut, vise
merke seg ut
skille seg ut, utmerke seg
merke
seg positivt ut
;
hun
merker
seg ut fra de andre
merke seg
legge seg på minne
merk deg mine ord!
merke
seg de nye instruksene
vel å merke
legg særlig merke til dette
du kan gå ut og leke, vel å
merke
når du har ryddet på rommet ditt
Artikkelside
pen
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
med fint og tiltalende utseende
;
velstelt
Eksempel
den peneste gutten i klassen
;
være
pen
og pyntet til festen
;
ta på seg penere klær
;
en
pen
hage
om vær: med opphold, lite vind og lite skyer
Eksempel
lettskyet, pent vær
respektabel
;
skikkelig
(1)
Eksempel
kjøpe hus i et pent strøk
brukt som
adverb
:
oppfør deg
pent
!
rosende, vennlig
Eksempel
få
pen
omtale
;
det var en
pen
tanke
brukt som
adverb
:
snakke pent om noen
forsiktig
;
rolig og behersket
Eksempel
politiet meldte om få ulykker og pen kjøring
brukt som
adverb
:
kjøre pent
;
han tok nederlaget
pent
rikelig
;
tilfredsstillende
;
bra, god
Eksempel
få et
pent
utbytte
;
pene resultater
;
pen lønn
brukt som
adverb
: uten vilkår
Eksempel
han ble
pent
nødt til å gå
brukt som forsterkende
adverb
: svært
Eksempel
de gjorde pent lite for å hjelpe til
Artikkelside
pælme
verb
Vis bøyning
Opphav
av
nederlandsk
palmen
‘gripe med hånda, hale inn, slå med håndflate’
,
opprinnelig av
latin
palma
‘håndflate’
;
jamfør
palme
(
2
II)
Betydning og bruk
kaste
(
2
II
, 1)
(brått og kraftig)
Eksempel
pælme stein
;
han pælma boka i veggen
slå, knuse
Eksempel
pælme inn vindusruter
kvitte seg med
;
hive
(4)
,
kassere
(
2
II
, 1)
Eksempel
de pælma den gamle tv-en
;
hvis du ikke oppfører deg ordentlig, blir du pælma ut
drikke fort og mye
;
helle i seg
;
belme
Eksempel
pælme i seg øl
;
han pælmer den sjette halvliteren
Artikkelside
for
5
V
preposisjon
Opphav
norrønt
fyr
,
fyrir
;
jamfør
fore
(
1
I)
Betydning og bruk
foran
(1)
,
framfor
(1)
,
nær
(
2
II
, 1)
Eksempel
stå for tur
;
ha
for
hånden
;
holde for nese
;
ligge for døden
;
for bordenden
;
bind for øynene
;
møte for retten
;
suse for ørene
;
det svartnet for øynene
brukt som adverb:
se seg for
;
ta seg for
med utgangspunkt i, i forhold til
Eksempel
øst for elva
;
sør for Stad
;
til side for målet
;
til venstre for bokhylla
til støtte, gagn for
Eksempel
stemme for noe
;
streve for noe
;
til forsvar for freden
;
svare for seg
;
for
eller imot EU
;
leve og ånde
for
naturvern
;
kan du vaske den for meg?
jeg har ryddet for deg
med hensyn til, når det gjelder
Eksempel
godt
for
helsa
;
mat
for
mons
;
det er noe
for
oss
;
bilen gikk tom
for
bensin
;
med fare
for
livet
;
hurra
for
17. mai!
ord
for
dagen
;
passe seg for ulven
;
dette ble vanskelig for meg
;
det gjelder for alle
med formål om
Eksempel
legge seg for å hvile
;
dra hjem for å spise
;
delta for å vinne
;
dra til hytta for å stå på ski
;
gå på skolen for å lære
;
kjøpe kake for å feire
;
ringe for å spørre om råd
;
for sikkerhets skyld
på grunn av
Eksempel
være kjent for musikken sin
;
bli straffet
for
noe
;
bli lei seg
for
noe
;
for
din skyld
;
hva gråter du for?
som er beregnet på, tiltenkt
Eksempel
filosofi for viderekomne
;
politikk for folk flest
;
mat for vanlige folk
;
løsninger for en annen tid
sett ut fra, i relasjon til
;
med tanke på
Eksempel
være klok for alderen
;
det er varmt for årstiden
ved tildeling av egenskap eller identitet
;
som
(2)
Eksempel
ta
for
god fisk
;
gi seg ut
for
;
ha
for
vane
;
si
for
spøk
;
for
eksempel
;
nå mener jeg det for alvor
i uttrykk for måte eller redskap
Eksempel
falle
for
sverd
;
gå
for
full maskin
;
sove
for
åpent vindu
;
sydd
for
hånd
i uttrykk for tid
Eksempel
nå
for
tiden
;
han er ansatt
for
to år
;
for
fire år siden
;
venner
for
livet
i uttrykk rekkefølge:
Eksempel
for det første
;
for fjerde gang
;
ord
for
ord
;
skritt
for
skritt
i uttrykk for pris, vederlag
;
mot
(
3
III
, 13)
Eksempel
få 100 kr
for
umaken
;
ikke
for
noen pris
;
det var billig for en genser
;
ikke
for
alt i verden
mest i faste uttrykk: i stedet for
Eksempel
steiner
for
brød
;
få syn
for
sagn
;
øye
for
øye, tann
for
tann
;
én gang
for
alle
;
la nåde gå
for
rett
;
rette baker for smed
i utrop:
Eksempel
for et vær!
for en fin sang!
nå kommer du her, for pokker!
for svarte svingende!
brukt som
adverb
:
altfor
(1)
, i overkant
Eksempel
kjøpe for mye mat
;
nå går det
for
vidt
;
holde seg
for
god til
;
det er
for
dumt!
sove for lenge
;
nå er det for seint
;
det blir for langt å sykle
Faste uttrykk
for det om
fordi om, selv om
jeg kan vel gå for det om du blir hjemme?
for det
derfor
(1)
for det skal du få svi!
til tross for
;
likevel
det gikk bra for det
Artikkelside
Nynorskordboka
281
oppslagsord
leggje
,
legge
leggja, legga
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
leggja
;
av
liggje
Tyding og bruk
få til å liggje eller plassere i vassrett stilling
Døme
leggje
duk på bordet
;
leggje
barna til faste tider
;
han legg handa mot armlenet
setje frå seg
;
plassere i ein viss orden
Døme
leggje
bandasje på såret
;
leggje kabal
;
høna legg egg kvar dag
;
ho legg armen rundt barnet
dekkje, kle
Døme
leggje
fliser på badet
forme ut, byggje, lage
Døme
leggje
veg gjennom dalen
;
leggje
grunnen til eit internasjonalt samarbeid
;
dei legg planar
;
leggje
vin
ta vegen, fare
;
styre, stemne
Døme
leggje
av stad
;
leggje
på sprang
;
skipet legg frå kai
fastsetje, påleggje
Døme
leggje
skatt på utbytte
;
dei legg press på styresmaktene
bruke, ofre
Døme
dei legg arbeid på å få dei unge med
Faste uttrykk
leggje an på nokon
streve for å få nokon til kjærast
leggje av
halde att
;
spare
legg av eit brød til meg!
kvitte seg med
leggje av uvanane
leggje bak seg
forlate,
passere
leggje fleire mil bak seg
;
leggje fjella bak seg
gjere seg ferdig med
prøve å leggje det vonde bak seg
;
dei har lagt den bitre konflikten bak seg
leggje etter seg noko
late etter seg noko
dei har lagt appelsinskal etter seg i naturen
leggje fram
presentere
regjeringa la fram ei utgreiing
leggje frå seg
setje bort
;
plassere
dei la frå seg reiskapen
bli ferdig med
;
gløyme
leggje frå seg gamle fordommar
leggje i seg
ete mykje
leggje i veg
fare av stad
han legg i veg over jordet
leggje imot
kome med innvendingar
det var ikkje råd å leggje imot
gje til gjengjeld
leggje inn eit godt ord for
gå god for
leggje inn årene
slutte med ei verksemd
;
leggje opp
(1)
leggje inn
setje inn
;
installere
(1)
leggje inn alarm i huset
plassere i eller innanfor noko
han la inn snus
;
ho legg inn opplysningar om seg sjølv på nettet
;
dei vil leggje inn ein treningskamp i desember
gje beskjed om
;
melde
han la inn bod på eit hus
leggje i
oppfatte, forstå
kva legg du i det ordet?
leggje merke til
bli merksam på
;
anse, akte, observere
du legg merke til så mange ting
;
ein detalj som er verd å leggje merke til
leggje ned
få til å liggje nede
;
plassere
leggje ned ein krans
;
leggje ned ein kabel
gje opp, slutte med
leggje ned skulen
;
dei la ned drifta
hermetisere
leggje ned frukt
setje fram, hevde
leggje ned veto
;
aktor la ned påstand om ti års fengsel
utføre, gjere
leggje ned arbeid
;
dei legg ned ein stor innsats
leggje om
endre
leggje om kursen
;
leggje om til vinterdekk
leggje opp til
gjere opptak til
;
byrje med
;
planleggje
dei legg opp til ei omgjering av næringa
leggje opp
særleg
i
idrett
: slutte
han har ingen planar om å leggje opp denne sesongen
lage masker når ein strikkar eller heklar
ho la opp masker til ein genser
leggje på seg
bli tjukkare
ho er redd for å leggje på seg
leggje på
gjere større
;
auke
leggje
på prisane
leggje saman
addere
leggje seg borti
blande seg (utidig) inn i
dei ynskjer ikkje å leggje seg borti det heile
leggje seg etter
prøve å få tak i
han legg seg etter kvinnfolka
prøve å lære seg
dei la seg etter å snakke eit utanlandsk språk
leggje seg flat
vedgå ein feil
det hjelper lite å leggje seg flat når det ikkje får konsekvensar
leggje seg imellom
gå imellom, få ende på ein strid
;
mekle
leggje seg oppi
bli med i, blande seg borti
han legg seg oppi mykje
leggje seg opp
samle på, spare
leggje
seg opp pengar
leggje seg på minne
setje seg føre å hugse noko
leggje seg til
bli liggjande til sengs
skaffe seg
leggje
seg til uvanar
leggje seg ut med
kome i strid med
leggje seg
innta ei liggjande stilling
;
gå til sengs
leggje seg for å sove
;
ho legg seg sjuk i fire dagar
;
leggje seg inn på sjukehus
;
hunden la seg på golvet
bli liggjande
isen legg seg på fjorden
;
snøen har lagt seg på vegane
;
wienerbrød kan leggje seg på sidebeina
stilne, spakne
applausen legg seg
;
stormen la seg
leggje til grunn
ha som utgangspunkt eller føresetnad
leggje eiga erfaring til grunn for avgjerda
leggje til rette/rettes
rydde, ordne
;
førebu
kommunen legg til rette for søppelsortering
leggje til
plusse på, føye til
leggje under seg
eigne til seg, ta makt over
leggje ut om
greie ut, forklare (i det vide og breie)
ho måtte leggje ut om røynslene sine
leggje ut
starte ei reise
leggje ut på ein ekspedisjon
;
dei spurde om vêret før dei la ut
betale for
eg kan leggje ut for deg
setje ut
;
plassere
leggje ut mat til måkene
gjere tilgjengeleg
leggje ut billettar for sal
;
avisa legg ut nyhende på internett
leggje ved
la liggje saman med noko anna
;
jamfør
vedlegg
til søknaden må du leggje ved nødvendig dokumentasjon
leggje vegen om
fare innom
han la vegen om grannegarden
leggje vekt på
la (noko) telje sterkt
ho legg vekt på erfaring
leggje vinn på
leggje arbeid på, gjere seg føre med
Artikkelside
bry
2
II
verb
Vis bøying
Opphav
av
lågtysk
brüden
‘plage, erte’,
opphavleg
‘drive utukt med’
;
samanheng
med
brur
Tyding og bruk
forstyrre, uroe
;
jamfør
brydd
Døme
kan eg bry deg litt?
er dette noko å bry hjernen med?
vere brydd med noko
Faste uttrykk
bry seg med
vise interesse for
;
umake seg med
ho har det for travelt til å bry seg med dette
bry seg om
vere interessert i
ingen brydde seg om dette
vere glad i
dei bryr seg om kvarandre
ta omsyn til
det er ikkje noko å bry seg om
bry seg
blande seg inn i utrengsmål
ikkje bry deg!
vise omsorg
;
gripe inn
det nyttar å bry seg
;
folk kan døy på gata utan at folk bryr seg
;
godt å sjå at folk bryr seg
Artikkelside
oppi
preposisjon
Tyding og bruk
i den øvre delen
;
oppe i
Døme
bu oppi dalen
brukt for å uttrykkje retning opp i noko
Døme
set deg oppi kjerra
;
få noko oppi handa
brukt som adverb: om rørsle opp i noko
Døme
her er båten, stig oppi!
brukt for å uttrykkje overgang
;
til
(
3
III
, 3)
Døme
kremen vart oppi smør
Faste uttrykk
midt oppi det
i sentrum av ei hending
;
med direkte erfaring
det var interessant å høyre versjonen til nokon som står midt oppi det
Artikkelside
misunne
misunna
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
ynskje seg noko ein annan har
;
vere bitter
eller
sjalu over at ein annan har visse føremoner
;
ikkje unne
;
avunde
Døme
eg misunner deg som skal reise på ferie
;
han misunnte dei hytta ved sjøen
;
eg misunner deg ikkje det oppdraget
Artikkelside
rar
adjektiv
Vis bøying
Opphav
gjennom
lågtysk
, frå
latin
rarus
‘sjeldsynt’
Tyding og bruk
som er uvanleg og derfor vekkjer undring eller merksemd
;
merkeleg, underleg, pussig
;
påfallande
Døme
rare fakter
;
ein rar kar
;
her skal du få sjå noko rart!
eg kjenner meg så rar
brukt som
adverb
:
ho spring så rart
;
det ser rart ut
triveleg, hyggjeleg, artig
;
moro
Døme
det var rart å sjå deg att!
Faste uttrykk
det er rart med det
brukt som ettertenksam eller undrande stadfesting
det er rart med det, men ein ven seg til det meste
ikkje rar
ikkje god
;
dårleg, ring
helsa var ikkje rar
;
han fekk ikkje rare hjelpa
;
det er ikkje rare greiene
mykje rart
mykje forskjellig
ha mykje rart i skuffene
Artikkelside
gje
,
gjeve
,
gi
gjeva
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
gefa
Tyding og bruk
la
få
(
2
II
, 1)
;
(over)rekkje,
levere
;
la kome frå seg, sende ut, føre fram, skaffe
Døme
gje meg avisa
;
det heile gav eit sterkt inntrykk
;
gje
atterljom
;
gje
seg tid til noko
;
gje
nokon skylda for noko
;
gje
nokon bank
;
gje
nokon høve til noko
;
gje
døme
;
gje
svar
;
gje
lov
;
gje
samtykke
;
gje
nokon rett
;
gje
hjelp
;
gje
gass
;
gje
avkall på noko
;
gje
akt
;
gje
tol
brukt for å uttrykkje ynske
Døme
Gud gjeve det er sant!
gjev det er sant!
mate
(1)
,
fôre
(
4
IV
, 1)
Døme
gje
ungen
;
gje
krøtera
la få som gåve
;
skjenkje
(3)
,
donere
Døme
gje
pengar
;
gje
bort gåver
;
gje
rabatt
bruke alle sine krefter og all si tid på noko
;
ofre
(4)
Døme
gje
livet sitt for nokon
eller
noko
dele ut kort i kortspel
Døme
din tur å
gje
stå for
;
halde
Døme
gje
ein middag
;
gje
ein konsert
;
gje
undervisning
;
gje
timar
kaste av seg
;
produsere, yte, prestere
Døme
gje
gode renter
;
boka gjev mykje
;
jorda gjev lite av seg
;
gje
resultat
;
han har ingenting å gje
gje ut i vederlag for noko
;
betale
(1)
Døme
gje
80 kr for boka
;
eg skulle
gje
mykje for å få vite det
Faste uttrykk
gje att
om handel: gje vekslepengar
gje att på ein tiar
fortelje att
;
referere
(2)
gje att noko ein har høyrt
gje blaffen i
vere likeglad med
gje blaffen i politikk
;
gje blanke blaffen i vedtaket
;
ho gav blaffen
gje bryst
amme
(
2
II)
gje ein god dag i
ikkje bry seg om
;
gje blaffen i
han gav ein god dag i arbeidet sitt
gje etter
om underlag:
svikte
(1)
planken gav etter
om person: føye seg eller vike
gje etter for krava
;
dei gav etter for presset
gje frå seg
(motvillig) overlate til nokon
gje frå seg førarkortet
;
gje frå seg makta
;
gje frå seg råderetten
gje igjen
gje vekslepengar
gje igjen på ein hundrings
gje inn
skjelle (nokon) ut
gje og ta
vere villig til å inngå komporomiss
gje opp
opplyse om,
offentleggjere
gje opp namn og adresse
;
gje opp inntekta for siste året
om person: slutte å kjempe, resignere
nei, no gjev eg opp
;
gje opp kampen
;
gje opp anden
;
gje opp all von
gje på
få opp farten; halde (intenst) på (med noko), drive på
gje seg heilt og fullt til
vie seg til (noko)
gje seg i ferd med
gå i gang med
gje seg i kast med
gå i gang med
gje seg i lag
slå lag (med nokon)
gje seg i veg
byrje å fare eller gå
gje seg over
overgje seg
;
miste motet
;
bli heilt maktstolen eller himmelfallen
gje seg sjølv
vere sjølvsagd eller opplagd
løysinga gjev seg sjølv
;
svaret gjev seg sjølv
gje seg til å
byrje å
han gav seg til å gråte
gje seg til
bli verande
;
slå seg til ro
ho gav seg til i bygda
gje seg ut for
påstå å vere eller spele nokon
gje seg ut på
gå i gang med
gje seg
om underlag: sige, svikte, gje etter
golvet gav seg under han
avta i styrke
;
gå tilbake
stormen har gjeve seg
;
sjukdomen har gjeve seg
gje etter
(2)
;
bøye av
slutte
(1)
med noko
han har gjeve seg med idretten
;
no får du gje deg med dette tullet!
gje ut
sende (bøker, blad) på marknaden
ikkje gje frå seg ein lyd
vere still
;
teie
(
2
II
, 2)
han gav ikkje frå seg ein lyd
ikkje gje mykje for
verdsetje (noko) lågt eller sjå ned på (nokon)
kva gjev du meg for det?
kva synest du om slikt?
Artikkelside
bable
babla
verb
Vis bøying
Opphav
lydord
,
jamfør
engelsk
babble
;
tysk
babbeln
og
svensk
babbla
Tyding og bruk
tale utydeleg, prate tull
;
plapre
,
skravle
(
2
II)
Døme
kva er det du står og bablar or deg?
Artikkelside
for
6
VI
preposisjon
Opphav
norrønt
fyr, fyrir
;
jamfør
føre
(
3
III)
Tyding og bruk
framfor
(1)
,
nær
(
2
II)
Døme
stå for døra
;
stå for tur
;
midt for nasen på dei
;
stire fram for seg
;
halde for nasen
;
liggje for døden
;
for bordenden
;
ha for handa
;
møte for retten
;
bind for auga
;
suse for øyra
;
det svartna for auga
brukt som adverb
sjå seg for
;
ta seg for
i høve til
Døme
aust for elva
;
sør for Stad
;
til side for målet
;
til høgre for vindauget
til støtte
eller
gagn for
Døme
er du for eller imot?
eg er for å gå dit
;
tale for noko
;
streve for noko
;
leve og ande for jobben
;
til forsvar for freden
;
svare for seg
;
kan du vaske bordet for meg?
eg har rydda for deg
med omsyn til
;
når det gjeld
Døme
godt for helsa
;
det er viktig for mora
;
dette blir vanskeleg for meg
;
det same gjeld for alle
;
vere blind for farane
;
til glede for dei
;
gjere det lett for kvarandre
;
for moro skuld
;
gå tom for bensin
;
passe seg for ulven
;
ord for dagen
med føremål om
Døme
leggje seg for å kvile
;
gå heim for å ete
;
delta for å vinne
;
dra til fjells for å gå på ski
;
gå på skulen for å lære
;
kjøpe kake for å feire
;
ringje for å spørje om råd
på grunn av
Døme
vere kjend for bøkene sine
;
få straff for noko
;
ikkje sove for bråket
;
kva græt du for?
som er meint for, tiltenkt
Døme
fysikk for grunnskulen
;
politikk for folk flest
;
stønad for sjuke
;
tankar for ei anna tid
sett ut ifrå, i relasjon til
;
med tanke på
Døme
vere klok for alderen
;
det er kaldt for årstida
ved tildeling av eigenskap eller identitet
;
som
(
2
II
, 2)
Døme
døype guten for Ola
;
ta for god fisk
;
gje seg ut for rikmann
;
rekne for intelligent
;
finne for godt å reise
;
ha for vane
;
for eksempel
;
seie for visst
i uttrykk for måte eller reiskap
Døme
grave for hand
;
jobbe for eiga maskin
;
liggje for anker
;
gå for full fart
i uttrykk for tid
Døme
for lenge sidan
;
for to år sidan
;
dei drog for to minutt sidan
i uttrykk for rekkjefølgje
Døme
for det første
;
for tredje gong
;
steg for steg
;
time for time
i uttrykk for pris eller vederlag
;
mot
(
3
III
, 13)
Døme
100 kroner for jakka
;
betale fleire tusen kroner for billetten
;
det er dyrt for eit teppe
;
ikkje for alt i verda
mest i faste uttrykk: i staden for
Døme
få steinar for brød
;
rette bakar for smed
;
få syn for segn
i spørjesetningar
Døme
kva for hus er dette?
kva for nokon?
kva for ein sykkel har du?
i utrop:
Døme
for eit vêr!
for ein triveleg person!
no kjem du her, for pokker!
for svarte svingande!
brukt som
adverb
:
altfor
(1)
, i overkant
Døme
kjøpe for mykje mat
;
reint for gale
;
halde seg for god til slikt
;
ikkje vite for vel
;
sove for lenge
;
det er for seint no
;
det kjem for få folk
;
det er for langt å gå
Faste uttrykk
for det om
fordi om, jamvel om
eg kan vel dra for det om du blir heime?
for det
derfor
(1)
for det skal du få svi
trass i
;
likevel
det gjekk bra for det
Artikkelside
bli
verb
Vis bøying
Opphav
same opphav som
blive
Tyding og bruk
halde fram med å vere
;
vere i ro
;
verte
(1)
Døme
kan du ikkje bli?
bli heime
;
bli ståande
;
la det bli med tanken
;
han vart att da dei andre hadde gått
;
ho blir å jobbe i heimekommunen i framtida
utvikle seg til
;
kome til å oppnå eller skje
;
gje som resultat
;
vise seg å vere
;
verte
(2)
Døme
bli sjuk
;
bli lege
;
bli eit nytt menneske
;
bli 100 år
;
seks og åtte blir fjorten
;
bli til jord
;
skal det bli nokon gong, får det bli no
;
eg vonar det blir plass til alle
;
det vart jubel da dei vann
vere nødvendig
;
måtte
;
verte
(3)
Døme
det blir å byrje på nytt
hjelpeverb som saman med hovudverbet i perfektum partisipp dannar passiv
;
verte
(4)
Døme
han blir dregen på kjelke
;
det blir sagt at …
Faste uttrykk
bli av med
kvitte seg med
dei vart av med varene
bli av
brukt i spørsmål om kor nokon oppheld seg
kor blei det av deg?
utvikle seg til
kva skal det bli av henne?
realisere
(1)
blir det noko av dei store planane?
bli med barn
bli gravid
bli med
følgje med
bli med på leiken
bli saman
bli kjærastar
bli til
få liv
;
begynne å eksistere
noko er i ferd med å bli til
bli ute for
kome ut for
bli ved sin leist
halde seg til det ein kan
bli ved
halde fram med
han kjem til å bli ved å nekte for dette
bli å
brukt for å uttrykkje passiv eller at noko skal eller bør hende
ho blir å treffe i morgon
;
han vart å finne på skulen
brukt for å uttrykkje framtid
;
kome til å
(1)
ho blir å reise i morgon
;
han vart å kome litt seinare
skal bli!
brukt som svar på kommando eller førespurnad
Artikkelside
bli av
Tyding og bruk
Sjå:
bli
brukt i spørsmål om kor nokon oppheld seg
Døme
kor blei det av deg?
utvikle seg til
Døme
kva skal det bli av henne?
realisere
(1)
Døme
blir det noko av dei store planane?
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 30
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100