Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
16 treff
Nynorskordboka
16
oppslagsord
virke
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
virki
,
med
innverknad
frå
bokmål
virke
;
samanheng
med
verke
(
1
I)
Tyding og bruk
verksemd
(1)
,
arbeid
(1)
Døme
liv og virke på fiskefeltet
;
fortelje frå virket sitt som lærar
emne til å lage noko av
;
vyrke
(
2
II)
Artikkelside
verk
2
II
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
verk
,
samanheng
med
virke
;
vyrke
(
1
I)
og
yrke
(
2
II)
Tyding og bruk
(det å gjennomføre eit) arbeid
;
handling, gjerning
Døme
leggje siste hand på verket
som etterledd i ord som
brotsverk
hærverk
resultat eller produkt av innsats eller (natur)kraft
Døme
dette var éin manns verk
;
samla verk av Uppdal
;
grottene er naturens eige verk
som etterledd i ord som
bakverk
kunstverk
lappverk
livsverk
storverk
anlegg som leverer noko,
til dømes
vatn eller elektrisk kraft
;
industrianlegg
Døme
Løkken Verk
;
han arbeidde på verket heile sitt yrkesaktive liv
som etterledd i ord som
aluminiumsverk
jernverk
kraftverk
vassverk
mekanisme som driv noko
;
maskineri
Døme
verket driv visarane
som etterledd i ord som
teljeverk
treskjeverk
urverk
(offentleg) institusjon eller organisasjon som utfører tekniske eller praktiske samfunnsoppgåver
;
stell
(4)
som etterledd i ord som
kartverk
postverk
televerk
bygningsdel
,
konstruksjon
(2)
som etterledd i ord som
reisverk
rekkverk
vare som er laga av naturprodukt
;
jamfør
pelsverk
heilskap sett saman av delar
som etterledd i ord som
avtaleverk
bladverk
bøyingsverk
flettverk
leseverk
nettverk
Faste uttrykk
gå til verks
gå i gang
dei gjekk til verks med dugnad
gå fram på den nemnde måten
dei gjekk grundig til verks
;
gå systematisk til verks
;
vi må gå hardare til verks
krona på verket
det som fullendar eit arbeid eller gjeremål
setje krona på verket med å vinne cupfinalen
setje i verk
få i gang
;
realisere
setje i verk eit tiltak
skri til verket
ta til med noko
;
byrje
dei skreid til verket med sag, kniv og navar
Artikkelside
vandel
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
‘endring’
Tyding og bruk
framferd
,
livsførsel
Døme
plettfri vandel
;
handel og vandel
–
dagleg virke
Artikkelside
stell
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
stelle
(
2
II)
Tyding og bruk
det å
stelle
(
2
II
, 1)
;
arbeide med å halde i orden
;
pass
(
4
IV)
,
tilsyn
Døme
pass og stell av barn
;
plantene skal ha rett stell for å trivast
;
han tek seg av stellet i fjøset
som etterledd i ord som
barnestell
fjøsstell
hagestell
orden, skikk
Døme
få stell på noko
;
det er ikkje stell på nokon ting
brukt som etterledd i samansetningar: sett (eining, system) av einskildting som høyrer saman
;
i ord som
dokkestell
,
koppestell
og
understell
brukt som etterledd i samansetningar i nemning for offentleg institusjon
;
verk
(
2
II
, 5)
;
i ord som
helsestell
,
skulestell
,
vegstell
Faste uttrykk
for eit stell!
brukt ironisk for å uttrykkje misnøye
heile stellet
alt saman
;
heile stasen
på stell
i orden
alt er på stell hos oss
rusk, tullete, forvirra
;
på styr
er du på stell?
smått stell
dårlege greier
det var smått stell med rosande ord
;
det er smått stell heime hos henne
styre og stell
offentleg administrasjon
bli vald inn i styre og stell
arbeid, verksemd, virke
ho tok mesteparten av styre og stell i heimen
Artikkelside
setje
,
sette
setja, setta
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
norrønt
setja
;
opphavleg kausativ til
sitja
Tyding og bruk
plassere noko eller nokon på ein stad
Døme
setje barnet på fanget
;
ho set maten på bordet
;
dei sette skoa i gangen
;
ho har sett kua på båsen
;
han er sett i fengsel
;
setje
namnet sitt under noko
få eller ha i ei viss stilling eller ein viss tilstand
Døme
setje
døra på gløtt
;
setje
sinna i kok
;
dei set fyr på bålet
lage, danne
Døme
setje
flekk på duken
;
ho set musikk til eit dikt
;
han sette ein deig
plante
Døme
setje poteter
tilføre, gje
Døme
setje vaksine
satse, våge
Døme
setje
1000 kr på ein hest
i typografi: stille saman typar til ord og linjer
Døme
manuskriptet kan setjast
;
sitata er sette i kursiv
få i gang, ta til med, byrje
Døme
setje
folk i arbeid
;
setje nokon på sporet
;
han set i gang
;
ho sette på sprang
krysse, frakte (med båt)
Døme
setje
over elva
;
setje nokon i land
;
setje nokon over sundet
føre, leie
Døme
setje nokon inn i noko
hisse, pusse
Døme
setje
hunden på nokon
verdsetje, vurdere
Døme
setje nokon høgt
avtale, fastsetje
Døme
setje
ein frist
;
setje
streng straff for noko
;
setje
noko ut av kraft
gje i oppdrag
Døme
setje nokon til ein jobb
;
setje
bort eit arbeid
la kome i verksemd
Døme
møtet er sett
Faste uttrykk
bli sett ut
bli sjokkert og handlingslamma
ho blir heilt sett ut av spørsmålet
set at
tenk om, enn om
set at det gjekk gale
;
set at x er mindre enn 1
setje att
gå ifrå
;
etterlate
ho sette att bilen og gjekk om bord i båten
setje av
leggje til side
;
spare
setje av pengar
setje barn på
gjere gravid
setje barn til verda
få barn
;
fø
setje etter nokon
fare, renne etter nokon
setje fast
feste
setje noko fast
arrestere
målbinde
han var ikkje god å setje fast i ordskifte
setje fram
bere fram
setje fram mat
hevde
setje fram ein påstand
setje i
ytre seg med kraft
setje i eit skrik
;
setje i å gråte
setje i brann
setje fyr på
;
tenne på
ho fekk bilen sin sett i brann
;
dei truga med å setje byen i brann
kalle fram sterke kjensler
ein songar som sette mange hjarte i brann
setje i hop
få til å henge saman
;
montere
setje
i hop eit byggjesett
setje i scene
planleggje og leie arbeidet med ei teaterframsyning
setje i gang
ein praksis sett i scene av regjeringa
setje i verk
få i gang
;
realisere
setje i verk eit tiltak
setje inn
plassere under tak
setje
inn sykkelen
fengsle
han vart sett inn for fyll og bråk
plassere, montere
han skal setje inn videokamera i butikken
;
nye vindauge vart sette inn
plassere på konto
setje inn pengar i banken
la kome på trykk
setje inn ein annonse i avisa
gni og få til å blande seg
setje inn lêret med feitt
ta til med stor kraft eller intensitet
uvêret set inn
;
stormen sette inn for fullt
bidra med
;
gjere ein ekstra innsats
setje inn alle krefter
;
ikkje ha maktmiddel å setje inn
;
setje alt inn på noko
lage mål
setje inn ei skåring
setje inn støyten
satse fullt og heilt
han sette inn støyten i andre omgang
setje livet inn
risikere å døy
dei sette livet inn for fridomen
setje livet til
omkome, døy (i ulykke eller liknande)
setje ned
minske
setje ned prisane
utnemne
setje ned ein komité
setje om
omsetje
(3)
(frå eitt språk til eit anna)
setje opp
stille opp
setje opp eit gjerde
;
setje opp ein plakat
skrive
setje opp eit dokument
;
han sette opp eit reknestykke
høgje, auke
setje opp prisane
feste opp
setje opp håret
vise
setje opp eit surt andlet
setje i scene
(1)
setje opp eit teaterstykke
setje over
plassere på omn for å koke noko
setje over potetene
endre sambandslinje
setje over til studio
setje over styr
bruke ukontrollert mykje
;
sløse, øydsle bort
setje pris på
verdsetje, like
;
setje høgt
setje på
få til å virke
sette på bremsene
velje ut (husdyr) til al
setje
på større bøling
setje på ende
lage oppstyr
;
rote
setje huset på ende
setje på gata
gjere huslaus; seie opp (leigetakar)
setje på porten
kaste ut, gje avskil (frå arbeidplass)
arbeidarane på smelteverket vart sette på porten
setje på sporet
vise veg, hjelpe til rette
setje saman
få til å henge saman
setje saman eit program
setje seg
plassere kroppen i sitjande stilling
setje seg til bords
;
ho setter seg ned
;
han sette seg inn i bilen
;
dei har sett seg rundt bordet
få seg sjølv i ein viss tilstand eller situasjon
setje seg i gjeld
;
setje seg høge mål
begynne, kome i gang
toget sette seg i rørsle
danne seg
det sette seg verk i såret
bli fast
fyllinga må få tid til å setje seg
setje seg fast
bli sitjande fast
setje seg føre
bestemme seg for
kome i mål med det ein har sett seg føre
setje seg inn i
orientere seg om
han sette seg inn i arbeidsoppgåvene
setje seg opp mot
gjere motstand mot
dei set seg opp mot tradisjonen
setje seg på bakbeina
gå imot, nekte, protestere
partiet sette seg på bakbeina i saka om barnehagar
setje skrekk i
skremme
setje til
ha i
setje
til meir væske i løysninga
setje ut
vente med
;
utsetje
(1)
setje ut saka
spreie
setje ut rykte
plassere ut i naturen for å auke bestanden
setje ut yngel
plassere fangstreiskap
setje ut snarer
overlate oppdrag til andre
setje ut prosjektet
setje ut av spel
tvinge ein motstandar til å gje opp
setje ut i livet
realisere ein plan
;
setje i verk
Artikkelside
handel
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
tysk
Tyding og bruk
verksemd som går ut på å kjøpe varer for atter å selje dei med tanke på økonomisk vinst
;
vareomsetnad
Døme
drive handel
;
handelen i landet låg nede
som etterledd i ord som
grensehandel
utanrikshandel
avtale eller semje om kjøp
eller
sal
;
forretning
(3)
Døme
gjere ein god handel
;
avslutte handelen
brukt som etterledd i samansetningar:
butikk
,
forretning
(4)
i ord som
bokhandel
daglegvarehandel
landhandel
Faste uttrykk
handel og vandel
dagleg virke
i handelen
på marknaden
bøkene kjem i handelen i november
vere på handel
vere ute og handle
ho hadde vore på handel i byen
(stadig) skifte eigar
;
vere til sals
garden var på handel ei tid
Artikkelside
gjerning
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
gerning
;
av
gjere
Tyding og bruk
verksemd, verk, syssel, arbeid, virke
Døme
passe si daglege gjerning
;
ha ei meiningsfylt gjerning
(einskild) handling,
gjerd
(1)
, dåd
Døme
i ord og gjerningar
;
gjere gode gjerningar
som etterledd i ord som
illgjerning
velgjerning
Faste uttrykk
på fersk gjerning
medan ein gjer noko gale
;
på fersken
han vart teken på fersk gjerning av politiet
Artikkelside
vyrke
2
II
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
virki
‘gjerning’
Tyding og bruk
material eller emne til å lage noko av,
til dømes
tømmer til eit hus eller tøy til klede
;
virke
(2)
Døme
finne vyrke til ein benk
;
på sløyden måtte vi betale vyrket sjølve
som etterledd i ord som
byggjevyrke
rundvyrke
trevyrke
Artikkelside
virkekrins
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
virke
og
krins
Tyding og bruk
verkekrins
Artikkelside
virkefelt
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
virke
og
felt
(
2
II)
Tyding og bruk
arbeidsområde
;
verkefelt
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 2
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100