Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 12 oppslagsord

tøyme

tøyma

verb

Opphav

norrønt teyma; av taum

Tyding og bruk

  1. eller halde styr på;
    Døme
    • tøyme tunga si, hugen sin;
    • tøyme villskapen sin, sinnet sitt;
    • tøyme seg;
    • tanken er ikkje god å tøyme
  2. dra, hale (etter ein taum, eit tau eller liknande)
    Døme
    • tøyme inn fisk;
    • tøyme ei ku etter lasset
  3. fiske med stong og taum

temje, temme

temja, temma

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt temja; av tam

Tyding og bruk

  1. Døme
    • temje ein unghest
  2. Døme
    • temje sinnet sitt
  3. Døme
    • temje seg opp
  4. styre noko slik at ein kan gjere seg nytte av det
    Døme
    • temje fossefallet;
    • vi har temja naturkraftene

leggje band på seg

Tyding og bruk

Sjå: band

utøymeleg

adjektiv

Tyding og bruk

ikkje til å tøyme;

tvinge 2

tvinga

verb

Opphav

norrønt þvinga

Tyding og bruk

  1. bruke tvang på, påverke med maktmiddel, presse, drive, nøyde
    • tvinge inn ein bleig;
    • tvinge saman greinene;
    • tvinge ein til å tilstå;
    • tvinge under seg eit land;
    • tvinge til seg store føremoner;
    • tvinge gjennom eit vedtak;
    • tvinge fram ei godkjenning;
    • tvinge fram ein smil;
    • tvinge maten i seg;
    • boka tvingar ein til å tenkje etter
  2. refleksivt:
    • tvinge seg gjennom sperringa;
    • reforma vil tvinge seg fram;
    • tvinge seg til å le
  3. i perfektum partisipp (jf tvungen):
    • bli tvinga til å gå av
  4. i presens partisipp: presserande, viktig
    • tvingande grunnar;
    • tvingande nødvendigabsolutt

Faste uttrykk

  • tvinge seg
    òg: tøyme seg

tygle

tygla

verb

Opphav

av tygel

Tyding og bruk

  1. styre (hest) med tyglar eller taumar
    Døme
    • tygle hesten godt
  2. halde styr på, halde i age, tøyme
    Døme
    • tygle seg;
    • tygle hugen sin

tunge 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt tunga; samanheng med latin lingua ‘tunge, språk’

Tyding og bruk

  1. beinlaust, muskuløst organ i munnhola hos menneske og dyr
    Døme
    • sleikje med tunga;
    • (kunne ha) bite seg i tungatil dømes med det same ein har sagt noko ein angrar
    • eller av dyr, mellom anna som matrett:
      • torsketunge;
      • smørbrød med tungetil dømes av storfe
    • om tunga som talereiskap:
      • eg vil ikkje ta ordet på tunga;
      • ha skarp tunge;
      • tøyme tunga si;
      • vonde tunger (seier at …)folk som sladrar og vil sverte ein
  2. Døme
    • framand tunge;
    • norsk tunge;
    • dansk tungenordisk språk i mellomalderen
  3. noko som liknar ei tunge (1, 1)
    Døme
    • bretunge;
    • eldtunge;
    • landtunge;
    • tiriltunge;
    • breen endar i ei tunge nedover dalen;
    • kjolen hadde tunger i halslinninga;
    • tunge i ein pensrørleg skjenedel i sporveksel;
    • tungene på bekaren;
    • tunga i kilenota
    • visar på vektskål
  4. flyndrefisken Solea solea

Faste uttrykk

  • ha på tunga
    hugsar (noko) nesten, skulle til å seie (noko)
  • halde tunga beint i munnen
    konsentrere seg for å halde jamvekta, passa på at alt går rett føre seg
  • rette tunge
    strekkje ut tunga som uttrykk for vanvørdnad el. hovmod
  • tale i tunger
    under ekstase tale språk ein ikkje har lært
  • tale med to tunger
    seie snart det eine, snart det andre
  • tunga på vektskåla
    det som kan avgjera ei sak

styre 2

styra

verb

Opphav

norrønt stýra, i tyding 5 innverknad frå I styr

Tyding og bruk

  1. Døme
    • styre eit skip;
    • styre stega sine;
    • styre samfunnsutviklinga;
    • styre til lands;
    • styre unna dei verste hola i vegen;
    • styre unna vanskane
    • perfektum partisipp:
      • elektronisk styrt bensininnsprøyting
  2. Døme
    • styre rike og land;
    • styre huset for ein
    • leie (3
      • styre verksemda med fast hand
    • i grammatikk: ta attåt seg, krevje ei viss form av eit tilknytt ord
      • til styrer genitiv i norrønt
  3. ha under kontroll
    Døme
    • styre sinnet sitt;
    • no må du prøve å styre deg
  4. halde ei viss lei;
    Døme
    • båten styrte utover
  5. gjere bråk, vere uroleg;
    Døme
    • styre og ståke

Faste uttrykk

  • styre med
    ordne, stelle med

sjølvtøyming

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å tøyme seg sjølv

beisle, beksle

beisla, beksla

verb

Opphav

norrønt beizla

Tyding og bruk

  1. leggje beisel på ein hest
    Døme
    • beisle hesten
  2. i overført tyding: halde styr på;