Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 48 oppslagsord

strek

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

truleg norrønt strik n ‘slags stripete silketøy’; i tyding 4 frå tysk

Tyding og bruk

  1. ripa, rissa, teikna linje
    Døme
    • blyantstrek;
    • kritstrek;
    • læraren set strek under alle feila;
    • den raude strekeni sosialøkonomi: grense i konsumprisindeksen som ikkje kan passerast utan at det fører til (krav om) lønsjusteringar;
    • vere tynn som ein strekvere svært tynn
    • smal stripe
      • ein fugl med kvite strekar på sida
    • startstrek
      • deltakarane stod på streken
    • linjeføring til ein teiknar
      • ha ein elegant, tydeleg strek
  2. linje i (ei tenkt) gradinndeling
    Døme
    • nokre strekar for drygt, langt
  3. uventa, snarrådig handling, påfunn
    Døme
    • genistrek;
    • ein dristig strek
  4. Døme
    • fantestrek;
    • narrestrek;
    • revestrek;
    • gjere mange leie strekar

Faste uttrykk

  • gå over streken
    gå for vidt
  • setje, slå ein strek over
    òg: sjå på (noko) som ugjort, oppgjort, gløymt
  • starte frå strek
    om veddeløpshest: starte utan handikap

streke

streka

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

av strek

Tyding og bruk

  1. lage strek(ar)
    Døme
    • småguten berre streka når han skulle teikne
    • i overført tyding:
      • eg vil særleg streke under det siste eg sa
  2. bremse, halde att, stogge
    Døme
    • streke med hælane, stavane
  3. lage fòrer eller skjere til kantar med ein spesialhøvel
  4. fire eit segl
    Døme
    • streke seglet

Faste uttrykk

  • streke opp
    teikne opp med strekar
  • streke over
    setje strek over; rekne som sletta
  • streke under
    setje strek under, særleg for å vise at noko er viktig

ripmåt

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

reiskap brukt til å dra ein strek som går parallelt med kanten av eit arbeidsstykke;

ripe 2

substantiv hokjønn

Opphav

av ripe (3

Tyding og bruk

stripe, strek, rift
Døme
  • lage riper på bordplata

Faste uttrykk

  • riper i lakken
    skade på omdømet

overstryking

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å stryke over
  2. strek som slettar ut noko som er trykt eller skrive;

kompasstrek, kompass-strek

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Tyding og bruk

strek i kompassrose som syner inndeling i grader
Døme
  • det er vanleg med 32 kompasstrekar

krøllstrek

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

bølgjete strek (1)

hårfin

adjektiv

Tyding og bruk

  1. så tynn at det liknar eit hårstrå;
    svært fin (7);
    Døme
    • teikne ein hårfin strek
  2. svært liten;
    Døme
    • ein hårfin nyanse;
    • ein hårfin balanse;
    • dei vann med hårfin margin;
    • av og til er det berre ein hårfin skilnad mellom rett og gale

målstrek

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

av mål (1

Tyding og bruk

  1. i idrett: strek som markerer slutten på eit løp eller ein distanse;
    Døme
    • passere målstreken;
    • dei kom likt over målstreken
  2. i fotball og andre ballspel: linje mellom målstengene
    Døme
    • redde på målstreken

einstroken

adjektiv

Opphav

frå tysk ‘som har éin strek (over eller etter noteteiknet)'; av ein (2 og stryke med forelda tyding ‘forsyne med ein strek’

Tyding og bruk

om tone: som ligg innanfor einstroken oktav

Faste uttrykk