Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
48 treff
Nynorskordboka
48
oppslagsord
knee
knea
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
falle på kne, bøye kne
Døme
knee framfor altaret
gå med krokete kne
Artikkelside
knele
knela
verb
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
;
samanheng
med
kne
Tyding og bruk
gå ned på eitt
eller
begge kne(a)
;
knee
(1)
Døme
knele ved altaret
gje etter for slitasje eller belasting
Døme
pc-en knelte
Artikkelside
kne
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
kné
Tyding og bruk
ledd mellom lår og legg
Døme
krype på kne og olbogar
;
slå seg på kneet
;
ha vondt i knea
;
han låg på kne på golvet
framsida av
kne
(1)
og den nedre delen av låret
;
jamfør
fang
(2)
Døme
sitje på kneet til faren
del av bukse som dekkjer framsida på
kne
(1)
;
utposing på buksebein
Døme
ei bukse med hol på kneet
;
få kne i buksene
i
botanikk
: ledd på
stengel
vinkelforma del av noko
;
bend
(3)
Døme
kne på vassrøyr
krapp sving på fjord, elv, dal og liknande
;
smal bergrygg
Faste uttrykk
be på sine kne
be inntrengjande om noko
bøye kne for
knele
for
vise seg underdanig eller vise respekt for
falle på kne
knele
ho fall på kne og bad
i kne
med minst eitt av knea mot underlaget
sige i kne under børa
ikkje nå/rekkje til knea
ikkje kunne måle seg med
han når ikkje faren til knea som musikar
;
den nye spelaren rekk ikkje dei andre til knea når det gjeld resultat
kome/vere på knea
bli eller vere dårleg stelt økonomisk eller psykisk
økonomien er på knea
;
eg har kome på knea etter ulykka
skjelve i knea
vere redd
stå på kne
ha eitt eller begge knea mot eit underlag
til knes
opp til kneet
stå til knes i vatn
;
kjolen rekk til knes
heilt, fullstendig
stå til knes i korrupsjonssaker
tvinge nokon i kne
presse nokon til lydnad
vatn i kneet
tilstand med unormalt mykje leddvatn i kneleddet
vere på knea etter nokon
vere forelska i nokon
Artikkelside
slå seg for brystet
Tyding og bruk
Sjå:
bryst
uttrykkje sorg eller anger ved å slå knyttneven mot brystet
Døme
han stod på kne og slo seg for brystet til ho bad han kome inn att
uttrykkje at ein er tilfreds med seg sjølv
Døme
dei kan slå seg for brystet etter ein vellukka festkveld
Artikkelside
forslått
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som har slått seg eller er vorten slått
;
skadd
;
forslegen
bruk
samsvarsbøying
framfor eit substantiv:
eit forslått kne
;
i det forslåtte andletet
;
biletet viste forslåtte folk liggjande på gata
bruk ubøygd form etter eit
usjølvstendig verb
:
kroppen var forslått etter ulykka
;
dei var nedkjølte og kraftig forslått
Artikkelside
ledd
substantiv
inkjekjønn
led
2
II
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
liðr
Tyding og bruk
samband mellom to
eller
fleire knoklar i kroppen på menneske og andre ryggradsdyr
Døme
det ytste leddet på langfingeren
som etterledd i ord som
kneledd
rørleg kroppsdel som grensar opp til eit
ledd
(1)
Døme
klemme ytste leddet på litlefingeren
i
zoologi
: samband mellom segment i kroppen hos visse lågareståande dyr
i
zoologi
: segment som grensar opp til eit
ledd
(3)
i
botanikk
:
kne
(4)
i
botanikk
: stykke av stengel mellom
kne
(4)
rørleg del av ein maskin
eller liknande
som etterledd i ord som
kuleledd
einskild del i ein heilskap
;
lekk
(
1
I)
Døme
ledd i ei kjede
;
praksisperioden er eit viktig ledd i utdanninga
som sisteledd i ord som
bindeledd
mellomledd
omsetnadsledd
i jus: avsnitt i ein lovtekst
Døme
paragraf 17, 2. leddet
generasjon
(1)
Døme
gå i arv gjennom fleire ledd
;
tremenningar er skylde i tredje leddet
som sisteledd i ord som
ættledd
Faste uttrykk
ut av ledd
om kroppsdel: i galen stode
Artikkelside
tvinge
2
II
tvinga
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
þvinga
Tyding og bruk
presse, skuve eller bøye med fysisk makt
Døme
tvinge inn ein kile
;
ho tvinga saman greinene
;
tvinge seg gjennom sperringa
få nokon til å gjere noko mot hens vilje eller ynske
;
bruke
tvang
(1)
;
presse
;
jamfør
tvingande
og
tvungen
Døme
boka tvingar ein til å tenkje etter
;
ho tvingar maten i seg
;
han tvinga fram ein smil
få fram eit resultat ved å nytte makt eller pressmiddel
Døme
tvinge gjennom eit vedtak
;
tvinge nokon til å tilstå
;
bli tvinga til å gå av
;
tvinge fram ei godkjenning
;
dei har tvinga til seg store føremoner
Faste uttrykk
tvinge nokon i kne
presse nokon til lydnad
tvinge seg fram
vere umogleg å hindre
reforma vil tvinge seg fram
tvinge under seg
ta makt over
;
leggje under seg
tvinge under seg eit land
Artikkelside
søkke
2
II
søkka
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
søkkva
Tyding og bruk
sige eller gli nedetter
Døme
båtane støytte i hop og sokk
;
sola sokk i havet
;
grumset søkk ned på botnen
;
hjula sokk ned i gjørma
;
snøen søkk i hop
bli lågare
Døme
prisane søkk
;
talet på medlemer har sokke
brukt som adjektiv:
søkkande elevtal
segne
(
2
II)
Døme
søkke saman
;
søkke i kne
gli inn eller trengje seg djupt inn
Døme
øksa sokk godt inn i treleggen
gje ein dump, kjøvd lyd
Døme
han gjekk i bakken så det sokk
;
det sokk i heile huset av smellen
gje eit rykk
Døme
det sokk i henne da ho høyrde det
Faste uttrykk
vere som sokken i jorda
vere heilt borte
sykkelen er som sokken i jorda
Artikkelside
stå
3
III
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
standa
;
infinitiv
stå
og presens
står
kanskje
innverknad
frå austnordisk og
lågtysk
Tyding og bruk
vere i oppreist stode
;
kvile på føtene
;
vere sett med eine enden
eller
kanten ned mot eit underlag
Døme
stå
på føtene
;
folk måtte
stå
på bussen
;
stå
på kne
;
stå
og grunde på noko
;
boka stod i bokhylla
;
det stod skap langs veggene
;
trea stod tett i tett
;
stå
botn(en)
–
nå botnen med føtene
;
hopparen var ustø i nedslaget, men stod
–
heldt seg på føtene
i
presens partisipp
:
eit ståande hopp
–
utan fall
vere, gjere teneste i eigenskap av
stå
brud, fadder
;
stå
vakt
;
hunden følgde han kvar han gjekk og stod
–
overalt
;
stå
på sitt, på retten sin
;
ho stod på mi side
–
ho stødde meg
vere stram, utspent
magen stod som eit trommeskinn
peike
,
stikke
(
2
II)
stå
opp, ut i vêret
;
håret stod til alle kantar
ha plass
;
vere på ein viss stad
;
opphalde seg
Døme
maten står på bordet
;
hytta stod ute på ein odde
;
hesjestaurane stod i sikksakk
;
bøkene stod om kvarandre
;
fisken stod i stimar
;
fienden stod oppmarsjert ved grensa
vere i ei viss stode
sola stod lågt på himmelen
;
visaren stod på åtte
;
barometeret stod på regn
;
stå
ved inngangen til ei ny tid
vere plassert
stå
langt nede på lista
;
stå
på programmet
;
adressa
står
utanpå
ha pengar
ståande
i banken
;
spørsmålet
står
ope
–
er ikkje avklart, avgjort
vere skrive
det stod noko om det i avisa
;
kva
står
det i brevet?
vere i tankane
det er ikkje noko anna som
står
i hovudet på han
vere
(
3
III)
stå
i teneste hos nokon
;
han stod om bord i fire år
;
stå
læretida si ut
;
stå
som medlem i eit lag
;
stå
i brodden, spissen for
el.
føre (noko)
vere i ein viss posisjon, tilstand
stå
i gjeld til ein
;
stå
bi
;
det
står
ikkje i mi makt
–
det er ikkje mogleg for meg
;
stå
til rådvelde, teneste for
;
stå
godt budd, rusta
;
årsveksten
står
bra i år
;
huset
står
tomt
;
stå
ferdig
;
stå
i blom, i lys loge, i stampe
;
det stod 1–1 ved pause
i
språkvitskap
:
subjektet
står
i nominativ
;
det
står
bra til
;
stå
for fall
;
stå
for tur
;
stå
i fare for å miste noko
;
livet stod ikkje til å redde
;
no
står
det til deg
–
no er det du sjølv som avgjer
vere i eit visst tilhøve til
stå
i samband med
;
stå
attende, tilbake for
;
opplysningane
står
i strid med kvarandre
;
partane stod heller likt
;
påstand stod mot påstand
;
vatnet stod 5 cm over botnen
;
pundet
står
i vel 10 kr
ikkje flytte, røre seg
;
stoppe
(
3
III)
Døme
bussane stod
;
hjula stod
;
stå
still
;
når vi ikkje ferja,
står
vi der
–
kjem vi ingen veg
;
døra stod ikkje eit sekund
;
munnen
står
ikkje på han
–
han snakkar heile tida
vere på same staden
eller
i same tilstanden
la dei gamle møblane
stå
;
la deigen
stå
natta over
bli
ståande
;
bli
ståande
ved den siste modellen
–
velje
ikkje la seg flytte
eller
kome ut av stilling
Døme
slå ned ein påle så han
står
;
stå
støtt
eksistere
så lenge verda har
stått
;
huset har
stått
i mange hundre år
i kortspel:
knekten
står
–
knekten kan ikkje stikkast
;
resultatet
står
og fell med
–
resultatet er avhengig av
;
det skal ikkje
stå
på oss
;
det er pengane det
står
på
i
presens partisipp
:
fast
,
vanleg
eit
ståande
samtaleemne, uttrykk
halde stand mot
vellæte kan han ikkje
stå
for
;
ha noko å
stå
imot med
;
ho
står
ikkje heile distansen enno
–
ho greier ikkje heile distansen i same høge tempoet enno
;
mjølka
står
seg ikkje til i morgon
–
held seg ikkje søt
;
stå
til eksamen
–
greie eksamen
;
ha mykje å
stå
i
–
ha mykje å gjere
gå føre seg
;
hende
(
3
III)
,
skje
Døme
bryllaupet skal
stå
til våren
;
slaget på Stiklestad stod i 1030
;
stå
strid om noko
;
kva er det som står på her?
det stod ikkje lenge på
–
varte ikkje lenge
drive
(
3
III)
,
sprute
,
strøyme
(
1
I)
Døme
spruten stod høgt i vêret
;
sjøen stod inn som ein foss
;
støvskya stod
;
der ute
står
havet rett på
ha ei viss lei
ein frisk nordvest stod inn sundet
;
det stod ein god varme frå omnen
;
det stod respekt av formannen
stemne
(
3
III
, 1)
båtane stod ut fjorden
vere retta, vend
hugen hans stod til boka
streve
,
trakte
stå
ein etter livet
;
la det
stå
til
–
la det gå som best det kan, køyre på
reise seg, rise
Døme
stå
opp
;
stå
opp av, or senga
;
sola
står
opp i aust
;
stå
fram og seie nokre ord
–
stige fram
Faste uttrykk
som ein står og går
i kvardagsklede
;
i det ein har
stå att
vere igjen
;
vere levna
det stod litt att på ei flaske
;
barnet sto att medan foreldra hasta ut i bilen
stå det over
klare seg
;
overleve
dei hadde uflaks med vêret, men står det vel over
stå fast
avtala
står
fast
–
gjeld utan endring
stå for
ha ansvaret for
festkomiteen står for mat og underhaldning
vedkjenne seg
;
stå ved
du må våge å stå for det du sa
stå heilt aleine
vere utan støtte
stå høgt i kurs
bli sett stor pris på
stå i butikk
arbeide som ekspeditør
stå i med
ha eit
forhold
(3)
til
dei har stått i med kvarandre lenge
;
skulde kjærasten for å stå i med naboen
stå i noko
halde på med noko
;
ha mykje å gjere
stå
midt i førebuingane
handsame ei utfordrande sak
;
halde noko ut
dette er mykje å stå i for éin person åleine
;
det er tøft, men ein må berre stå i det
stå imot
ta avstand frå
eller
vere ueinig med
;
halde stand mot
det var vanskeleg å stå imot freistnaden
stå nær
vere nær knytt til
;
ha ein nær relasjon til
stå på
gå føre seg
;
hende
kva er det som står på her?
krangelen stod ikkje lenge på
henge i
;
jobbe hardt
elevane har verkeleg stått på i dag
stå på hovudet
balansere med hovudet (og hendene) mot underlaget og føtene i vêret
stå seg godt
greie seg godt
teaterstykket står seg godt den dag i dag
stå seg godt med
vere på god fot med
;
ha ein god relasjon til
jobbe for å stå seg godt med sjefen
stå seg på
ha fordel av
filmen ville nok stått seg på å bli korta litt ned
stå til
utvikle seg i ei viss retning
korleis står det til med deg?
alt står bra til heime
;
det har stått dårleg til med helsa
høve attåt
;
passe
(
5
V
, 1)
fargane
står
ikkje til kvarandre
;
resultatet står til innsatsen
stå ved
vedkjenne seg
har du lova det, må du stå ved det
;
eg står ved valet mitt
ståande hær
tropp
(2)
som er vernebudd og klar til kamp
Artikkelside
olboge
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
ǫl(n)bogi
,
al(n)bogi
;
av
alen
(
1
I)
og
boge
Tyding og bruk
midtre ledd på armen
Døme
støyte olbogen
;
krabbe på kne og olbogar
del av erm som dekkjer olbogen
slite hol på olbogen
del av erm som dekkjer olbogen
Døme
slite hol på olbogen
røyrstykke forma som ein
olboge
(
1
I
, 1)
;
jamfør
kne
(5)
Faste uttrykk
ha spisse olbogar
kome seg fram
;
vere frekk og pågåande
;
gjere karriere utan å ta omsyn til andre
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 5
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100