Nynorskordboka
stengel
substantiv hankjønn
eintal | fleirtal | ||
---|---|---|---|
ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
ein stengel | stengelen | stenglar | stenglane |
Opphav
frå lågtysk og tysk, opphavleg ‘lita stong’Tyding og bruk
del av plante over rota som ber greiner, blad og blomstrar;
jamfør jordstengel