Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Nynorskordboka
87
oppslagsord
kjend
,
kjent
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
kjenne
(
2
II)
Tyding og bruk
som mange kjenner til
Døme
ein
kjend
person
;
eit kjent mål
brukt som
substantiv
:
dei er gamle kjende
Faste uttrykk
som kjent
som alle veit
Artikkelside
kjenne
2
II
kjenna
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
kenna
;
samanheng med
kunne
(
2
II)
Tyding og bruk
vite kven nokon er, identifisere
;
vite om noko
;
vere godt inne i
Døme
kjenne nokon godt
;
kjenne nokon på stemma
;
dei kjenner si plikt
;
ho kjende han att
;
dei kjende til saka
oppfatte med sansane
;
merke,
føle
(
2
II
, 2)
, bli var
Døme
kjenne kulde
;
dei kjende målingslukt
;
ho kjenner seg kvalm
sanse inni seg
;
oppleve
(2)
,
føle
(
2
II
, 3)
Døme
kjenne sorg
;
han kjenner på eit sinne
;
ho kjende seg nøydd til å gripe inn
;
få kjenne følgjene av det ein har gjort
røre ved, ta på,
føle
(
2
II
, 1)
;
undersøkje, prøve
Døme
kjenne på tøykvaliteten
;
kjenne nokon på pulsen
;
dei har kjent på ølet
døme
(
2
II
, 1)
;
rekne for
Døme
bli kjend skuldig
Faste uttrykk
kjenne etter
undersøkje med sansar eller kjensler
kjenne etter om det gjer vondt nokon stad
kjenne på seg
ha ei førekjensle om noko
kjenne ut og inn
ha svært god kjennskap til
Artikkelside
som ringar i vatnet
Tyding og bruk
om rykte eller nyhende: som fort blir kjent av mange
;
som eld i tørt gras
;
Sjå:
ring
Artikkelside
ring
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
hringr
Tyding og bruk
smal og tynn sirkelrund ting med hol i midten
Døme
gå med ring på fingeren
;
ein okse med ring i nasen
;
pumpe luft i ringane på ein sykkel
som etterledd i ord som
giftering
øyrering
sirkelforma linje
;
krins
(1)
,
sirkel
(2)
Døme
ring rundt månen varslar snø
;
glasa set ringar på bordet
;
danse i ring
;
gå i ring
som etterledd i ord som
altarring
årring
podium med tau rundt til boksekamp
;
boksering
lag, organisasjon
som etterledd i ord som
forsøksring
leikarring
spionring
samskipnad av bedrifter som vil kontrollere ein marknad
Faste uttrykk
dei olympiske ringane
symbol for olympiske leikar med fem ringar i ulike fargar som står for venskap mellom dei fem verdsdelane
ringen er slutta
noko er fullført eller ført tilbake til utgangspunktet
slå ring om
verne, beskytte
slekt og vener slo ring om han
som ringar i vatnet
om rykte eller nyhende: som fort blir kjent av mange
;
som eld i tørt gras
Artikkelside
brette
2
II
bretta
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
bretta
‘reise opp’
;
av
bratt
Tyding og bruk
bøye, falde, leggje saman
Døme
brette arket pent
;
brette saman avisa
;
brette inn kanten på noko
;
brette til sides teppet
Faste uttrykk
brette ned
bøye eller rulle ned
brette ned skjortekragen
brette opp
bøye eller rulle opp
brette opp buksebeina
brette ut
breie ut noko som har vore falda saman
;
falde ut
brette ut kartet
i
overført tyding
: gjere kjent
;
avsløre
(1)
brette ut privatlivet sitt
Artikkelside
brille
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
;
same opphav som
beryll
Tyding og bruk
særleg
i
fleirtal
: to slipte
brilleglas
i innfatning som ein kan bere framfor auga, og som anten betrar synet til brukaren
eller
vernar auga
Døme
eit par briller
;
bruke briller
som etterledd i ord som
lesebrille
solbrille
vernebrille
i
overført tyding
: synsvinkel som ein ser ei sak frå
Døme
sjå verda gjennom andre sine briller
;
bli kjent med fortida gjennom moderne briller
;
studere kunst med politiske briller
Artikkelside
oppslag
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
kunngjering som er slått opp på ein vegg
eller liknande
;
plakat
Døme
gjere noko kjent med oppslag
brei eller godt synleg omtale i media
Døme
saka skapte store oppslag i avisene
;
få stort oppslag i pressa
byrjing, idé,
utkast
(2)
Døme
oppslag til ei ny bok
det å slå opp
;
det å avslutte ei avtale
;
oppseiing
Døme
han fekk oppslag på trulovinga frå henne
på klede:
krage
(
1
I
, 1)
,
legg
(
3
III
, 1)
oppslagsord
Artikkelside
proklamere
proklamera
verb
Vis bøying
Opphav
av
latin
pro-
og
clamare
‘rope’
Tyding og bruk
(høgtideleg) gjere kjent
;
kunngjere, rope ut (som)
Døme
proklamere landet som sjølvstendig stat
Artikkelside
ramseeventyr
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
eventyr med episodar som blir tekne opp att
Døme
'pannekaka' er eit kjent ramseeventyr
Artikkelside
plate
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
plata
,
gjennom
lågtysk
;
frå
gresk
platys
‘flat, brei’
Tyding og bruk
tynt, flatt stykke
;
skive
(
1
I)
Døme
plater av bølgjeblekk
som etterledd i ord som
jernplate
sjokoladeplate
sponplate
flate på
komfyr
eller
koketopp
til å setje kjel
eller
steikjepanne på
rundt, skiveforma lagringsmedium for musikk
;
musikkutgjeving på slikt medium
Døme
spele inn ei plate
;
han melde plata i avisa
som etterledd i ord som
cd-plate
grammofonplate
lp-plate
Faste uttrykk
hakk i plata
stadig oppattaking av noko kjent
slå ei plate
fortelje ei skrøne, ei kvit løgn; lyge, bløffe
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 9
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100