Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
92 treff
Nynorskordboka
92
oppslagsord
kjend
,
kjent
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
kjenne
(
2
II)
Tyding og bruk
som mange kjenner til
Døme
ein
kjend
person
;
eit kjent mål
brukt som
substantiv
:
dei er gamle kjende
Faste uttrykk
som kjent
som alle veit
Artikkelside
kjenne
2
II
kjenna
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
kenna
;
samanheng med
kunne
(
2
II)
Tyding og bruk
vite kven nokon er, identifisere
;
vite om noko
;
vere godt inne i
Døme
kjenne nokon godt
;
kjenne nokon på stemma
;
dei kjenner si plikt
;
ho kjende han att
;
dei kjende til saka
oppfatte med sansane
;
merke,
føle
(
1
I
, 2)
, bli var
Døme
kjenne kulde
;
dei kjende målingslukt
;
ho kjenner seg kvalm
sanse inni seg
;
oppleve
(2)
,
føle
(
1
I
, 3)
Døme
kjenne sorg
;
han kjenner på eit sinne
;
ho kjende seg nøydd til å gripe inn
;
få kjenne følgjene av det ein har gjort
røre ved, ta på,
føle
(
1
I
, 1)
;
undersøkje, prøve
Døme
kjenne på tøykvaliteten
;
kjenne nokon på pulsen
;
dei har kjent på ølet
døme
(
2
II
, 1)
;
rekne for
Døme
bli kjend skuldig
Faste uttrykk
kjenne etter
undersøkje med sansar eller kjensler
kjenne etter om det gjer vondt nokon stad
kjenne på seg
ha ei førekjensle om noko
kjenne ut og inn
ha svært god kjennskap til
Artikkelside
bringe/føre til torgs
Tyding og bruk
gjere kjent
;
gå ut med
;
kunngjere
;
Sjå:
torg
Døme
eg kjenner ikkje til saka ho bringar til torgs
;
han fører sterke argument til torgs
Artikkelside
toppen av isfjellet
Tyding og bruk
det vesle som er synleg eller som er kjent, av noko langt større av same slaget som framleis er ukjent
;
Sjå:
isfjell
,
topp
Artikkelside
torg
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
torg
;
kanskje av
gammalrussisk
torgu
‘marknadsplass’
Tyding og bruk
stor, open plass i by eller tettstad
Døme
møtast på torget
;
demonstrantane samla seg på torget
;
det pittoreske torget frå mellomalderen var sentrum i landsbyen
stad i by eller tettstad der ein sel ulike varer
Døme
selje blomstrar på torget
;
kjøpe fisk på torget
som etterledd i ord som
fisketorg
grønsaktorg
brukt som etterledd i samansetningar som nemner ein stad der ein samlar fleire ulike funksjonar
som etterledd i ord som
kulturtorg
servicetorg
Faste uttrykk
bringe/føre til torgs
gjere kjent
;
gå ut med
;
kunngjere
eg kjenner ikkje til saka ho bringar til torgs
;
han fører sterke argument til torgs
ledig på torget
ikkje oppteken eller engasjert
;
ugift
på gater og torg
overalt (blant folk)
det var underhaldning på gater og torg
;
rykta gjekk på gater og torg
Artikkelside
topp
2
II
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
toppr
;
samanheng
med
tupp
(
1
I)
Tyding og bruk
øvste del av noko, ofte med rund eller spiss form
Døme
toppen av bakken
;
på toppen av fjellet
;
snøen låg i kvite toppar
;
i toppen av treet festa dei stjerna
;
katten likte å sove på toppen av vaskemaskina
som etterledd i ord som
fjelltopp
kaltopp
tretopp
samling av hår eller fjør på hovud til menneske
eller
dyr
Døme
håret var sett opp i ein topp
som etterledd i ord som
fjørtopp
hårtopp
klesplagg til overkroppen for kvinner
;
overdel
Døme
ho var kledd i raud topp og svart bukse
hovud
(3)
Døme
vere ør i toppen
;
han er kvikk i toppen
øvste sjikt i ei rangering, eit hieraki
eller liknande
Døme
toppane i næringslivet
som etterledd i ord som
listetopp
samfunnstopp
høgaste grad av noko
;
høgdepunkt
,
maksimum
(1)
Døme
dollarkursen nådde ein ny topp
;
banden slutta da dei var på toppen
;
toppen er nådd, frå no går alt berre nedover
brukt som adverb i
bunden form
eintal: maksimalt
Døme
han får toppen 10 prosent av røystene
Faste uttrykk
frå topp til tå
frå øvst til nedst
dei er kledd i grønt frå topp til tå
gå til topps
sigre
(1)
,
vinne
(
3
III
, 1)
klar i toppen
ikkje omtåka
;
edru
med sitt fulle vit
jubilanten er klar i toppen
liggje på topp
vere blant dei beste
laget ligg på topp i serien
;
sjølvsagt ligg Noreg på topp
på topp
på høgaste og beste nivå
forma er på topp
med stort fokus, stor merksemd
og liknande
;
viktigast
skule er på topp på prioriteringslista vår
på toppen
i tillegg til noko (allereie bra eller dårleg)
på toppen av det heile vart ho kåra til den beste spelaren i turneringa
;
på toppen av det allereie store lånet sette banken opp renta
;
på toppen kjem 25 % skatt
ti på topp
dei ti mest populære
til topps
heilt til toppen av noko
;
heilt opp
heise flagget til topps
;
dei gjekk heilt til topps før dei tok pause
toppen av/på kransekaka
det beste eller likaste av noko
;
det beste, det som kjem til slutt
besøket hos ordføraren var toppen av kransekaka
;
at laget hennar vann, var toppen på kransekaka
toppen av isfjellet
det vesle som er synleg eller som er kjent, av noko langt større av same slaget som framleis er ukjent
vere i toppen
vere den beste eller blant dei beste
dei er i toppen av serien
vere på toppen
vere best
Artikkelside
springe
springa
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
springa
Tyding og bruk
fare raskt fram på føtene
;
løpe
(1)
,
renne
(
4
IV
, 1)
Døme
springe 100 m
;
springe etter nokon
;
springe frå nokon
;
dei spring om kapp
endre eller flytte seg raskt
;
hoppe, sprette, fyke
Døme
springe ut av bilen
;
springe over noko
;
prisane sprang i vêret
;
døra sprang opp
brukt som adjektiv: usamanhengande
Døme
eit springande foredrag
falde seg ut
;
opne seg
Døme
springe ut i fullt flor
;
rosa har sprunge
eksplodere, sprekke
Døme
båten sprang lek
;
fjellknausen sprang i lufta
;
ei blodåre har sprunge
Faste uttrykk
det springande punktet
kjernen i ei sak
;
det avgjerande
det springande punktet i saka er pengar
la bomba springe
gjere kjent noko uventa
ho lét bomba springe og fortalde om fortida si
springe fram
stikke ut
;
vise seg
fjell som spring fram i landskapet
springe i auga
vere lett å leggje merke til
sanninga sprang i auga på meg
;
det første som spring i auga, er det store arealet som er teke i bruk
springe i lufta
eksplodere
(1)
springe skoa av seg
forhaste eller skunde seg
springe ut av
ha grunnlaget sitt i
terrorisme spring ut av politiske konfliktar
Artikkelside
spreie
spreia
verb
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
Tyding og bruk
strø utover
;
jamfør
spreidd
Døme
spreie gjødsel
fordele
Døme
lampa spreier lyset godt
;
spreie kreftene sine
gjere kjent
;
breie ut
Døme
spreie rykte
framkalle, skape
Døme
spreie glede rundt seg
skilje frå kvarandre
;
kløyve
Døme
politiet spreidde demonstrantane
;
vinden spreier skodda
Faste uttrykk
spreie for alle vindar
sende i alle retningar
;
oppløyse
formuen vart spreidd for alle vindar
spreie seg
drive med mange ting samstundes
ho spreier seg på mange felt og jobbar hardt
vekse i omfang
eller
utbreiing
;
auke
;
breie seg
smitten spreier seg lett
Artikkelside
slå på stortromma
Tyding og bruk
ta hardt i, bruke sterke ord; gjere kjent i stor stil
;
Sjå:
stortromme
Artikkelside
kommunisere
kommunisera
verb
Vis bøying
Opphav
av
latin
communicare
‘gjere sams, i lag’
Tyding og bruk
utveksle eller formidle tankar, idear, informasjon
eller liknande
;
få kontakt
;
forstå kvarandre
Døme
terapeuten kommuniserer godt med pasientane
;
reklamen skal kommunisere ein bodskap
gje melding om
;
gjere kjent
ta imot nattverden
;
gå til altars
Artikkelside
1
2
3
…
10
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
…
10
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100