Nynorskordboka
kjend, kjent
adjektiv
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | |
| kjend | kjent | kjende | kjende |
| kjent | kjente | kjente | |
Opphav
av kjenne (2Tyding og bruk
som mange kjenner til
Døme
- ein kjend person;
- eit kjent mål
- brukt som substantiv:
- dei er gamle kjende
Faste uttrykk
- som kjentsom alle veit