Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Nynorskordboka
11
oppslagsord
fløyte
3
III
fløyta
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
skumme (av)
Døme
fløyte av mjølka
Artikkelside
fløyte
4
IV
fløyta
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
fleyta
‘få til å flyte’, av
fljóta
‘flyte’
;
kausativ til
flyte
(
1
I)
Tyding og bruk
få til å flyte
;
få på flot
Døme
fløyte ein båt
;
fløyte garnet
føre på vatnet, la drive
Døme
fløyte tømmer
lette frå grunnen
Døme
fløyte ein stein
skunde på
;
lette, hjelpe på
Døme
fløyte arbeidet
Faste uttrykk
fløyte seg
flyte opp
;
halde seg flytande
gå fortare
klokka fløyter seg to minutt i døgnet
Artikkelside
fløyte
5
V
fløyta
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
blåse i
fløyte
(
1
I
, 2)
Døme
domaren fløyter
Artikkelside
fløyt
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
flyte
(
1
I)
Tyding og bruk
våtlendt jordstykke
Artikkelside
fløyt
3
III
substantiv
hankjønn eller inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
fløyte
(
4
IV)
Tyding og bruk
flyting,
fløyting
,
flot
(
2
II
, 1)
Døme
setje noko på fløyt
;
kome i fløyt
flå
(
1
I)
på garn
eller
annan fiskereiskap
fart
,
tempo
Artikkelside
fløyt
4
IV
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
fløyte
(
5
V)
Tyding og bruk
fløytande lyd, tut eller pip
Døme
eit fløyt frå eit skip
Artikkelside
fløyte
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
gjennom
lågtysk
,
frå
gammalfransk
;
truleg
samanheng
med
latin
flare
‘puste’
Tyding og bruk
røyrforma
blåseinstrument
Døme
spele på fløyte
som etterledd i ord som
blokkfløyte
seljefløyte
tverrfløyte
pipe
(
1
I
, 1)
til å blåse signal i
Døme
domaren bles i fløyta
;
fløyta gjekk for full tid
Artikkelside
låte
låta
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
láta
;
same opphav som
la
(
3
III)
og
late
(
1
I)
Tyding og bruk
gje ein lyd
eller
tone frå seg
;
lyde
(
2
II)
;
klinge
(
2
II
, 1)
,
tone
(
3
III
, 1)
Døme
kva er det som læt så stygt?
få fløyta til å låte
;
det lét ikkje i henne
høyrast
(2)
,
verke
(
1
I
, 4)
Døme
dette læt ikkje bra
uttale seg, slå fast
;
seie, nemne
Døme
det får vente til i morgon, lét han
;
ho læt om at ho er redd
spele
(
2
II
, 5)
Døme
låte på fela
;
låte ein slått
jamre seg
;
sutre, klage
Døme
gråte og låte
;
ha noko å låte for
Faste uttrykk
låte ille
klage på noko
;
seie seg misnøgd med nokon
dei læt ille over grannen
låte på
ymte frampå om noko
han lét på at han skulle fare
låte vel
seie seg vel nøgd med noko
;
rose
(
3
III)
låte vel om andre
;
dei lét vel over maten
Artikkelside
blåse
2
II
blåsa
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
blása
Tyding og bruk
om luft: vere i strøymande rørsle
Døme
det blæs i fjellet
;
nordavinden bles gjennom byen
om vind: få noko til å velte eller til å fare gjennom lufta
Døme
eit vindkast som bles trea over ende
;
stormen blæs sand og jord over vegen
bli ført av vinden
eller
ein annan luftstraum
Døme
hatten bles på sjøen
puste ut gjennom munn eller nasebore
;
ande tungt
;
fnyse
Døme
oksen frøste og bles
;
blåse røyk gjennom nasen
;
ho berre blæs av alle rykta
–
avviser alle rykta
få fram tonar eller lydsignal ved å puste luft i musikkinstrument eller anna innretning
Døme
blåse på horn
;
domaren bles i fløyta
;
blåse til avmarsj
lage noko ved å la luftstraum forme ein flytande masse
Døme
blåse såpebobler
;
blåse glas
sende ut luftstraum med ymse reiskapar
Døme
blåse håret tørt med fønar
Faste uttrykk
blåse av
i idrett: avslutte ein kamp ved å blåse stoppsignal i fløyte
domaren bles av kampen
blåse i
ikkje bry seg om
eg blæs i kva folk meiner
blåse liv i
få i gang att
saka bles liv i gamle politiske motsetnader
blåse opp
ta til å blåse
;
blåse stadig kraftigare
blåse opp til storm
få til å auke i storleik ved å blåse inn luft eller annan gass
blåse opp ein ballong
forstørre
blåse opp eit bilete
i
overført tyding
: gjere større eller viktigare enn fortent
;
overdrive
blåse opp dramatiske enkelthendingar
blåse raudt
blåse i
alkometer
og få positivt utslag
han bles raudt og vart fråteken førarkortet
blåse seg opp
øse seg opp
folk som blæs seg opp over politisk satire
blåse støvet av
i
overført tyding
: ta opp att
;
aktualisere
blåse støvet av lyntogvisjonane
blåse ut
sløkkje flamme (på lys) ved å blåse på henne
blåse ut lyset
skjøne kva veg vinden blæs
skjøne korleis ei sak utviklar seg
vel blåst
bra utført
stemnet er vel blåst
;
vel blåst, alle saman!
Artikkelside
tid
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
tíð
Tyding og bruk
det som følgjer suksessivt etter kvarandre
;
fenomen, hendingar og tilstandar i ein irreversibel prosess frå det som har vore, gjennom det som er no til det som kjem
Døme
tida går
;
det var som om tida stod still
;
tida fell lang
;
korte, fordrive tida
;
det går over med tida
–
etter kvart
tidsrekning
Døme
austeuropeisk tid
òg i sms som
soltid
del av døgnet
Døme
i morgon på desse tider
òg i sms som
dagtid
nattetid
tidspunkt
,
augeblink
Døme
på same tid
–
i same augeblink, samtidig
;
alt til si tid
;
dette er ikkje tida for å krangle
;
det er tid for oss å gå
;
i rette tid
;
tida er inne
;
mi tid skal kome
;
før tida
–
før det er normalt el. rimeleg
tidsrom, stund (som noko varer)
Døme
ha fri, vente ein times tid
;
det tek kort tid, tek si tid
;
det er lang tid sidan
;
bli avbroten heile tida
–
støtt, ofte
;
ho er her heile tida
–
utan avbrot
;
ha tid på seg, på noko
;
ha tida for seg
;
ha dårleg, lita, god tid
;
vi har inga tid å kaste bort
;
få, ha tid til
;
sjå, ta seg tid til noko(n)
;
gje, ta seg god tid
–
ta det med ro
;
kaste bort, spille tida
;
gje nokon tid til å bli ferdig
;
få tid på seg
;
det er stutt tid att
;
vinne tid
;
nytte, trekkje ut tida
;
enno er det tid
;
tid er pengar
;
på lang(e) tid(er)
–
på lenge
;
vere kvitt noko(n) for lange, alle tider
òg i sms som
arbeidstid
kontortid
målt tidsrom (som noko varer)
Døme
ta tida på noko(n)
;
ei god, sterk tid på 1500 m
;
fløyta gjekk for full tid
òg i sms som
speletid
vinnartid
tidsalder
,
periode
,
epoke
Døme
dei eldste tider
;
frå alders tid
;
i gamle tider
;
opp, ned gjennom tidene
;
før i tida, i si tid
–
før i verda
;
i komande tider
;
tider skal kome
;
til, i dei siste tider
;
den tid, den sorg
;
tidene skiftar
;
på Kristi tid
;
i mi tid som formann
;
mi tid er over, forbi
;
(over)leve si tid
;
vere føre si tid
;
ingen veit (leve)tida si
;
slutte, gå mens tida er god
–
før det er for seint
;
det var tider det!
all, heile si tid
;
i tider som desse
;
vår teknifiserte tid
;
harde, tronge tider
;
du slette tid!
tida er mogen
;
følgje med i tida
;
tankar i tida
;
den viktigaste oppgåva for, i tida
;
det går mot betre, lysare tider
;
gode tider
–
konjunkturar
;
alle tiders (beste) sjanse
òg i sms som
dyrtid
gamletid
glanstid
velmaktstid
i
grammatikk
:
tempus
Døme
tidene av verbet
Faste uttrykk
alle tiders
heilt fin
berre tida og vegen
akkurat nok tid til å kome fram, rekka det som skal gjerast
for tida
no om dagen
;
forkorta
f.t.
gå ut av tida
døy (ung)
i mi tid
da eg var ung, da eg heldt på
i tide
til rett tidspunkt
;
før det er for seint
kome fram, snu i tide
;
i tide og utide
kva tid
når
med tid og stunder
før eller seinare
på tide
det at eit tidspunkt er kome
det er på tide å gå
på ubestemt tid
(til så) lenge
rett tid
tidspunkt som høver for ei sak
eller
hending
;
frist
betal bladpengane i rett tid
til alle tider på døgnet
støtt
til alle tider
alltid
til evig tid
utan å ta slutt
;
for alltid
dei vil vere saman til evig tid
til tider
ein gong imellom
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 2
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100