Nynorskordboka
flå 1
substantiv hokjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ei flå | flåa | flær | flærne |
Opphav
norrønt flá, opphavleg ‘avflådd barkstykke’; samanheng med flå (5Tyding og bruk
stykke av kork, tre eller liknande festa til fiskegarn for å halde det oppe;