Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 10 oppslagsord

lukte

lukta

verb

Opphav

norrønt lukta; av lukt (1

Tyding og bruk

  1. (ha evne til å) kjenne lukt
    Døme
    • lukte på blomstrane;
    • eg kan lukte gassen frå propanbrennaren
  2. sende ut;
    gje frå seg lukt;
    Døme
    • eplet luktar godt;
    • det luktar stramt her;
    • det lukta steikt lauk i heile huset

Faste uttrykk

  • lukte lunta
    ane uråd;
    få mistanke
  • lukte på
    halde på med noko overflatisk;
    halde på med noko i kort tid
    • eg har lukta litt på læraryrket
  • lukte seg til
    gjette seg til noko
    • eg kunne lukte meg til at dei hadde planar om å stikke av
  • pengar luktar ikkje
    pengar røper ikkje korleis ein har fått tak i dei

i 2

preposisjon

Opphav

norrønt í

Tyding og bruk

  1. omgjeven eller omslutta av noko eller nokon;
    innanfor eit område, ei gruppe, ein institusjon eller liknande
    Døme
    • liggje i jorda;
    • bu i eit hus;
    • ha hendene i lomma;
    • eit hol i veggen;
    • han kom i ein stor, sid frakk;
    • ute i mørkeret;
    • gå i fjellet;
    • i heile verda;
    • dei bur i Tromsø;
    • stå i framgrunnen;
    • i det fjerne;
    • i nord;
    • det står i boka;
    • byrje i første klasse;
    • arbeide i ein bank;
    • vondt i hovudet
  2. blanda med
    Døme
    • det er vatn i mjølka
  3. med rørsle mot noko eller inn på eit visst avgrensa område eller liknande
    Døme
    • slå vatn i glaset;
    • klatre opp i eit tre;
    • gripe tak i noko;
    • dei slo han i hovudet;
    • ho kviskra meg noko i øyret;
    • gå i kyrkja
  4. brukt til å knyte saman to like substantiv: like inntil eller innpå;
    like etter
    Døme
    • dei budde vegg i vegg;
    • det gjekk slag i slag heile dagen
  5. med form eller utsjånad som
    Døme
    • stå i ein boge;
    • gå i ring
  6. mot ei ytre flate
    Døme
    • slå seg i ein stein;
    • slå handa i bordet;
    • klappe i hendene
  7. brukt for å karakterisere tilstand, sinnsstemning, verksemd eller liknande
    Døme
    • leve i fred;
    • vere i gang;
    • vere i sin beste alder;
    • falle i søvn;
    • få noko i stand;
    • dele noko i tre delar;
    • setje pengane i aksjar;
    • slå noko i små bitar
  8. brukt for å opplyse om middel, emne, form, måte, meining eller liknande
    Døme
    • feste båten i eit tau;
    • få Kongens fortenestemedalje i gull;
    • blusen er i silke;
    • få løn i kontantar;
    • betale mykje i skatt;
    • seie noko i spøk;
    • tale i gåter;
    • trekkje i langdrag;
    • i beste meining
  9. brukt om tid
    Døme
    • i gamle dagar;
    • i vår tid;
    • i juli;
    • i dag;
    • i augeblinken;
    • i slåtten;
    • han var fødd i 2019;
    • han budde der i mange år;
    • tala varte i ein heil time
  10. brukt i uttrykk for at noko er del av ein heilskap
    Døme
    • eplet er delt i tre delar;
    • eit skodespel i fem akter;
    • han hadde ein del i garden
  11. med omsyn til;
    når det gjeld
    Døme
    • vere flink i matte;
    • eg har alltid vore dårleg i idrett;
    • han er stor i kjeften;
    • ha rett i noko;
    • gå fram i visdom og alder
  12. brukt ved ord for fagområde, materiale, verksemd eller liknande
    Døme
    • professor i medisin;
    • arbeide i tre
  13. brukt ved ord for noko eller nokon som ei kjensle er retta mot
    Døme
    • han er glad i mat;
    • ho er forelska i han;
    • eg gjev blaffen i det
  14. brukt som adverb i samband med visse verb
    Døme
    • hengje i;
    • ta i;
    • setje i;
    • stemme i

Faste uttrykk

  • i eitt og alt
    på alle måtar
    • dei var samde i eitt og alt
  • i og for seg
    i seg sjølv;
    eine og aleine
    • det er i og for seg ikkje så rart

makk, mark 4

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt maðkr

Tyding og bruk

  1. eldre nemning på dyr av rekkjene (1 flatmakk, leddmakk og rundmakk;
    virvellaust, langstrekt, ormeliknande dyr;
    Døme
    • vri seg som ein makk;
    • ha makk i magen
  2. Døme
    • fiske med makk
  3. insektlarve som liknar på makk (1)
    Døme
    • det er makk i eplet

vrine

vrina

verb

Opphav

jamfør norrønt reini ‘hest’; samanheng med vrinske

Tyding og bruk

  1. kneggje kvast
    Døme
    • hesten vrin til merra
  2. lyfte nasen og øvreleppa;
    flekkje tenner
    Døme
    • vrine av det sure eplet;
    • hesten vrein på nosa
  3. gjere vondt;
    Døme
    • kulden vrin i nasen

tørke 3, turke 3

tørka, turka

verb

Opphav

norrønt þurka; av tørr

Tyding og bruk

  1. fjerne væske ut av eller bort frå;
    gjere tørr (1)
    Døme
    • tørke høy, korn, klede, håret, kjøt, fisk;
    • sola tørkar ut huda;
    • tørke seg i ansiktet med handduken;
    • éin vaskar (opp) og éin tørkar (oppvasken);
    • tørke inn notata nota opp or sjøen
  2. fjerne (med klut eller liknande), stryke (bort)
    Døme
    • tørke tårer;
    • tørke støv;
    • tørke opp vatnet frå golvet;
    • tørke bort ein flekk;
    • tørke av seg fliren
    • med sløyfa objekt:
      • tørke av bordet, tavla;
      • tørke opp frå golvet
  3. miste væskeinnhald eller -dekke;
    bli tørr
    Døme
    • høyet, kleda tørkar lett i vinden;
    • målinga tørkar seint;
    • elva har tørka utjamfør uttørka;
    • eplet har tørka innjamfør inntørka;
    • tørka frukt
    • i overført tyding:
      • diktaråra har tørka inn el.ut
  4. ikkje utfalde seg;
    Døme
    • sitje inne og tørke heile tida
  5. Døme
    • tørke til ein

Faste uttrykk

  • tørke over
    vaske (golvet, benken) lett

trille 3

trilla

verb

Opphav

Tyding og bruk

  1. flytte, røre seg bortetter eit underlag med ei svivande rørsle;
    Døme
    • ballen trillar over golvet;
    • steinen trilla nedetter skråninga
    • falle
      • eplet trilla or den fulle kassa
    • strøyme
      • tårene trilla nedetter kinna
  2. la rulle, skyve rundt;
    skyve på hjul
    Døme
    • trille ball;
    • trille ei tønne;
    • trille ei vogn
  3. frakte, føre på trillebår
    Døme
    • trille stein, torv

skrumpe 2

skrumpa

verb

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

dra seg saman;
Døme
  • eplet skrumpa inn;
  • inntektene skrumpa inn

predikat

substantiv inkjekjønn

Opphav

latin praedicatum

Tyding og bruk

  1. i filosofi: det som blir sagt om subjektet i ei utsegn
  2. i grammatikk: setningsledd som seier noko om subjektet, og som er samansett av verbalet og moglege utfyllingar (objekt, predikativ, adverbial) til dette
    Døme
    • i «eg gav eplet til bror min» er «gav eplet til bror min» predikat
  3. tillagd eigenskap, nærare karakteristikk
    Døme
    • eit guddomleg predikat

eple

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt epli; samanheng med apal

Tyding og bruk

  1. rund raud, grøn eller gul frukt av epletre
    Døme
    • hauste eple;
    • mose eple;
    • skjere eple til eplekake
  2. Døme
    • ta opp eple;
    • setje eple
  3. noko med form som liknar eit eple

Faste uttrykk

  • bite i det sure eplet
    finne seg i noko ein ikkje liker
  • eplet fell ikkje langt frå stammen
    brukt om person som liknar far sin eller mor si
  • stridens eple
    det striden handlar om

bite

bita

verb

Opphav

norrønt bíta

Tyding og bruk

  1. setje tennene (eller tilsvarande harde munndelar) i (noko)
    Døme
    • hunden beit han;
    • bite av ein munnfull av kaka;
    • bli biten av eit insektstukken;
    • ho beit ein bit av eplet
  2. lage (noko) eller nå eit resultat med å bite (1)
    Døme
    • bite hol i noko
  3. om fisk: ta agnet
    Døme
    • fisken bit godt
  4. om kvass reiskap: ha evne til å skjere, hogge
    Døme
    • kniven bit godt
  5. valde smerte
    Døme
    • kulda bit i andletet

Faste uttrykk

  • bite frå seg
    forsvare seg (med kvasse ord)
  • bite hovudet av skamma
    undertrykkje skamkjensla
  • bite i det sure eplet
    finne seg i noko ein ikkje liker
  • bite i graset
    tole nederlag;
    tape (2
  • bite i hop tennene
    ta seg saman;
    halde ut
    • han beit i hop tennene og arbeidde så sveitten draup av han
  • bite i seg
    ikkje la seg merke med (ei kjensle);
    finne seg i (ei krenking) utan å ta til motmæle
    • desse påstandane måtte ho bite i seg
  • bite på
    • la seg narre;
      tru på
      • dei beit på tilbodet
    • ha innverknad på;
      verke
      • alderen bit ikkje på han
  • bite seg fast
    setje seg fast;
    bli verande
    • arbeidsløysa fekk bite seg fast;
    • smertene bit seg fast i kroppen
  • bite seg merke i
    feste seg nøye ved (noko)
    • han beit seg merke i ei setning i sakspapira
  • noko å bite i
    mat;
    jamfør biteti
    • kaffi og noko å bite i