Nynorskordboka
vansmekte
vansmekta
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å vansmektaå vansmekte | vansmektar | vansmekta | har vansmekta | vansmekt!vansmekta!vansmekte! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| vansmekta + substantiv | vansmekta + substantiv | den/det vansmekta + substantiv | vansmekta + substantiv | vansmektande |
Tyding og bruk
lide sterkt (av mangel på noko), lengte
Døme
- sitje i byen og vansmekte