Nynorskordboka
smekte
smekta
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å smektaå smekte | smektar | smekta | har smekta | smekt!smekta!smekte! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| smekta + substantiv | smekta + substantiv | den/det smekta + substantiv | smekta + substantiv | smektande |
Opphav
lågtysk smachten ‘forgå av svolt’Tyding og bruk
lengte inderleg etter;
jamfør vansmekte