Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
518 treff
Nynorskordboka
518
oppslagsord
berre vekslepengar
Tyding og bruk
berre små summar
;
småpengar
;
Sjå:
vekslepengar
Døme
i dag er 10 kr berre vekslepengar
Artikkelside
veksling
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å
veksle
(1)
pengar
Døme
ha småpengar til veksling
;
veksling av dollar til kroner
skifte
(
1
I
, 1)
mellom ulike aktivitetar, tilstandar, gjenstandar
og liknande
Døme
vekslinga mellom dag og natt
i
idrett
: det å
veksle
(4)
i ein
stafett
(2)
;
stad der ein vekslar
Døme
miste stafettpinnen i vekslinga
;
tilskodarane samla seg ved vekslinga
ledd eller mekanisme som skiftar retning, rørsle, kraft
eller liknande
Artikkelside
vekslepengar
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
pengar ein får att etter å ha betalt med ein større pengeverdi enn det noko kostar
Døme
han fekk att 23 kroner i vekslepengar
(lause) myntar
;
skiljemynt
Døme
ha lomma full av vekslepengar
Faste uttrykk
berre vekslepengar
berre små summar
;
småpengar
i dag er 10 kr berre vekslepengar
Artikkelside
tørn
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
engelsk
turn
,
samanheng
med
tur
(
1
I)
;
turn
og
turnere
Tyding og bruk
omgang, tur i arbeid som fleire skal gjere
;
skift
(2)
,
vakt
(
1
I
, 2)
Døme
ha fire timars tørn
del av felles arbeid
eller
oppgåve
Døme
alle tok sin tørn på dugnaden
sjau
(1)
,
køyr
(
1
I)
Døme
vi hadde ein strid tørn i skogen i dag
Artikkelside
hund
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
hundr
Tyding og bruk
husdyr (som finst i ulik storleik, farge, skapnad og åtferd) som blir halde som kjæledyr eller bruksdyr, som er lett å dressere og som ein kan bruke til jakt eller andre oppgåver
;
Canis familiaris
Døme
gå tur med hunden
;
høyre hundane gøy
;
folk som held hund
;
gjere eit søk med hund
som etterledd i ord som
buhund
elghund
fuglehund
politihund
trekkhund
rå eller ussel person, òg brukt som skjellsord
Døme
din feige hund!
brukt som kraftuttrykk:
pokker
,
fanden
(
1
I)
Døme
kva hunden er dette for noko!
fy hunden for ein dag det vart!
brukt i namn på stjernebilete som kan minne om ein
hund
(1)
Døme
Den store hunden
;
Den vesle hunden
Faste uttrykk
der ligg hunden gravlagd
dette er den den verkelege årsaka
;
slik heng det saman
ein hund etter
svært lysten på
;
vill etter
ein hund etter ros
;
ho var ein hund etter å lese
ein vittig hund
ein vittig, morosam person
galne hundar får rive skinn
den som er uvyrden, får svi for det
gå i hundane
gå til grunne
ikkje skode hunden på håra
ikkje døme nokon etter det ytre
raude hundar
barnesjukdom med raudt utslett
;
Rubella
som ein hund
brukt for å forsterke noko negativt: veldig, svært, særs
fryse som ein hund
;
vere lydig som ein hund
som hund og katt
i stadig fiendskap
dei levde som hund og katt
Artikkelside
glad
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
glaðr
‘skinande blank, lys, venleg, glad’
Tyding og bruk
fylt av glede
;
i godlag, munter, tilfreds
Døme
vere glad og tilfreds
;
bli glad for noko
;
ikkje ha ein glad dag meir
;
eg er glad det er over
;
eg er like glad anten det går slik eller slik
;
glade røyster
;
ikkje sjå glad ut
;
han har aldri vore gladare
;
i dag syng vi våre gladaste songar
som kvikkar opp
Døme
glade fargar
Faste uttrykk
det glade vanvit
noko som er fullstendig ufornuftig
ein glad laks
ein munter og lettliva person
leve herrens glade dagar
vere sorglaust oppteken med fest og moro
vere glad i
setje pris på, like godt, halde av, halde kjær
vere glad til
måtte seie seg tilfreds
Artikkelside
svart
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
svartr
Tyding og bruk
med farge som liknar sot eller kol
Døme
svarte sko
;
ein svart hest
;
svarte haustnetter
;
midt på svarte natta
om person eller folkegruppe: som har medfødd mørk hudfarge
;
jamfør
brun
(
2
II
, 2)
og
kvit
(2)
Døme
den svarte befolkninga i USA
;
førebiletet hennar er den svarte kvinna Rosa Parks
brukt som substantiv:
dei svarte og kvite i Sør-Afrika
mørk, aud
Døme
midt i svartaste skogen
skiten, urein
Døme
vere svart på fingrane
;
bli svart på kleda
fullpakka
Døme
svart av folk
berr
(1)
,
snau
(
2
II
, 1)
Døme
sauene gnog svart kring seg
som er utan fangst
Døme
dra svarte garn
dyster, mislykka, mørk
Døme
alt var svart og håplaust
;
brått vart alt svart for meg
;
ein svart dag for norsk skeisesport
;
det er berre svarte armoda
;
framtidsutsiktene er svartare enn nokon gong
;
da det såg som svartast ut, reiste laget seg
brukt som adverb:
sjå svart på framtida
brukt om pengar: som er unndregen skatt
;
som går føre seg uoffisielt og ulovleg
;
motsett
kvit
(4)
Døme
svarte pengar
;
landet har ein stor svart økonomi
;
ein av fire har kjøpt svarte tenester
brukt som adverb:
arbeide svart
brukt i eid
Døme
for svarte svingande!
Faste uttrykk
arbeide/jobbe svart
arbeide for
svarte pengar
dei arbeidde svart heile sommaren
;
det er ulovleg å jobbe svart
på svarte livet
alt ein orkar
henge i på svarte livet
svart hav
hav utan fisk
svart hol
område i verdsrommet med så sterk
gravitasjon
at ingenting slepp ut, ikkje eingong lys
svarte hol ser ein ikkje, men ein kan sjå verknaden på omgjevnadene
svart humor
grotesk, pessimistisk humor
svart kaffi
kaffi utan fløyte eller mjølk
svart lygn
sjofel lygn
svart magi
trolldom som siktar mot å skade eller drepe
;
svartekunst
svarte pengar
skattepliktige pengar som ein lèt vere å betale skatt for
Artikkelside
fin
adjektiv
Vis bøying
Opphav
seint
norrønt
fínn
‘blank, glatt’
;
opphavleg
av
latin
finis
med
tyding
‘avslutta, fullført’
Tyding og bruk
framifrå
(1)
,
god
(1)
,
ypparleg
,
utsøkt
Døme
fin mat
;
fin ordning
;
fine opplevingar
;
fine forhold
;
ha det fint
;
fint vêr
;
det er fint å kjenne seg trygg
;
fine ord og gode intensjonar
;
eg er i finare form no
brukt som
adverb
greie seg fint
som det er lett å like
;
behageleg, pen
Døme
fin jente
;
fine fargar
;
fint utsyn
;
ein fin dag
;
ta på seg dei finaste kleda sine
høgætta
;
fornem
(2)
Døme
vere av fin familie
brukt som substantiv
skal du mengje deg med dei fine?
brukt som adverb
snakke fint
nobel
,
edel
(2)
Døme
eit tvers igjennom fint menneske
;
ha eit fint sinn
varsam, taktfull
Døme
på ein fin måte
brukt som adverb
fare fint med sølvtøyet
brukt ironisk for å uttrykkje skepsis eller mild kritikk
Døme
det var ei fin historie
;
du er meg ein fin fyr!
tynn, spe
Døme
fin tråd
;
fin røyst
glatt, mjuk
Døme
fin silke
småkorna, findelt
Døme
fin sand
;
fint regn
;
fint mjøl
brukt som adverb
hakke noko fint
kjensleg, nøyaktig
Døme
ha fin høyrsel
;
fine nyansar
;
det er fint handarbeid å lage sylgjer
brukt som adverb
fint gradert
rein
(
3
III
, 4)
Døme
fint gull
brukt som forsterkande
adverb
: heilt, pent
Døme
ho blir fint nøydd til å kome heim
Faste uttrykk
fin i farten
rusa
han er alt temmeleg fin i farten
fin på det
kresen
(2)
fint lite
svært lite
sitje fint i det
vere ille ute
Artikkelside
klar
1
I
,
klår
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
klárr
,
gjennom
lågtysk
,
frå
latin
clarus
;
i tydinga ‘om lyd’ frå
engelsk
Tyding og bruk
om lys, luft:
strålande
(
2
II)
,
lysande
(1)
;
blank
(1)
Døme
ein
klar
dag
;
klart
solskin
;
berre dei klaraste stjernene var synlege på natthimmelen
;
røyken letta og lufta vart klarare
brukt som adverb
brenne
klart
skyfri
Døme
klar himmel
i
overført tyding
: strålande, lysande (av glede)
Døme
klare
auge
;
klar
i blikket
om væske, glas, farge:
blank
(3)
,
rein
(
3
III
, 4)
;
ublanda
Døme
klare
fargar
;
klart
kjeldevatn
som etterledd i ord som
glasklar
krystallklar
om lyd:
tydeleg
,
skarp
(
2
II
, 4)
,
rein
(
3
III
, 4)
;
utan skurring
Døme
klare
tonar
;
klar
i røysta
om bilete, skrift:
tydeleg
(1)
,
skarp
(
2
II
, 3)
;
lett å tyde eller identifisere
Døme
klare
bilete
;
klar
og lettlesen skrift
om førestilling, samanheng, framstilling:
tydeleg
(1)
,
innlysande
,
opplagd
(1)
;
lett skjønleg,
eintydig
Døme
ha noko
klart
føre seg
;
klar
definisjon
;
klar
samanheng
;
klar
siger
;
saka er
klar
om person:
glup
(
2
II
, 1)
,
skarpsindig
(1)
,
intelligent
(1)
;
nøktern
;
edru
Døme
ha ein
klar
hjerne
brukt som adverb
uttrykkje seg
klart
Faste uttrykk
klar i toppen
ikkje omtåka
;
edru
med sitt fulle vit
jubilanten er klar i toppen
klar tale
utsegner som ikkje kan mistydast
klart språk
språk, tale som ikkje kan mistydast
vere klar over
innsjå, forstå
Artikkelside
sove
sova
verb
kløyvd infinitiv:
sova
Vis bøying
Opphav
norrønt
sofa
Tyding og bruk
liggje i ein medvitslaus kviletilstand
;
liggje i søvn
;
motsett
vake
(
1
I)
Døme
vi sov lenge i dag
;
har du ikkje sove i natt?
ungane sit og søv i baksetet
;
eg fekk ikkje sove i går
;
sov godt!
vere dorsk eller sløv
;
følgje dårleg med
Døme
sitje og sove i timane
ikkje vere i bruk
Døme
lova har sove sidan 1930
dovne bort
Døme
armen min søv
Faste uttrykk
ikkje kome sovande til noko
ikkje greie utan hardt arbeid
sove bort
sløse bort eller gå tapt ved soving
sove bort sommarnatta
sove på
tenkje over noko
sove som ein stein
sove tungt
i natt kjem eg til å sove som ein stein
sove ut
kvile og styrkje seg med soving
sove ut rusen
bli edru
Artikkelside
1
2
3
…
52
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
…
52
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100