Nynorskordboka
veksling
substantiv hokjønn
eintal | fleirtal | ||
---|---|---|---|
ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
ei veksling | vekslinga | vekslingar | vekslingane |
Tyding og bruk
- det å veksle
Døme
- ha småpengar til veksling;
- vekslinga mellom dag og natt;
- miste stafettpinnen i vekslinga
- i idrett: stad der ein vekslar
Døme
- tilskodarane samla seg ved vekslinga
- ledd, mekanisme der retning, rørsle, kraft eller liknande skiftar