Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 65 oppslagsord

terrorisere

terrorisera

verb

Opphav

frå fransk

Tyding og bruk

tyrannisere, plage nokon (med terror og vald)
Døme
  • terrorisere naboane med fyll og bråk

styre 2

styra

verb

Opphav

norrønt stýra, i tyding 5 innverknad frå I styr

Tyding og bruk

  1. Døme
    • styre eit skip;
    • styre stega sine;
    • styre samfunnsutviklinga;
    • styre til lands;
    • styre unna dei verste hola i vegen;
    • styre unna vanskane
    • perfektum partisipp:
      • elektronisk styrt bensininnsprøyting
  2. Døme
    • styre rike og land;
    • styre huset for ein
    • leie (3
      • styre verksemda med fast hand
    • i grammatikk: ta attåt seg, krevje ei viss form av eit tilknytt ord
      • til styrer genitiv i norrønt
  3. ha under kontroll
    Døme
    • styre sinnet sitt;
    • no må du prøve å styre deg
  4. halde ei viss lei;
    Døme
    • båten styrte utover
  5. gjere bråk, vere uroleg;
    Døme
    • styre og ståke

Faste uttrykk

  • styre med
    ordne, stelle med

ståk

substantiv inkjekjønn

Opphav

av ståke

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ståk og larm
  2. Døme
    • ståk og styr

støy

substantiv hankjønn

Opphav

av støye

Tyding og bruk

uynskt lyd, bråk, larm;
Døme
  • vere plaga av støy frå trafikken;
  • lage støy;
  • støy og spetakkel

styr 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt styrr

Tyding og bruk

    • det er noko til styr med denne jula

strok

substantiv inkjekjønn

Opphav

av stryke

Tyding og bruk

  1. det å stryke;
    Døme
    • eit lint strok på kinnet;
    • spelemannen tok eit strok på fela
    • lag med måling eller liknande
      • ha på to strok med lakk
  2. det å fare igjennom;
    Døme
    • strok av vinden
  3. det å stime i hop;
    leik og ståk
    Døme
    • gjere stroklage bråk;
    • gå ut på strok
  4. det å vere opplagd;
    Døme
    • i godt stroki god form
  5. Døme
    • i visse strok av landet;
    • høgareliggjande strok;
    • tettbygd strok

still 2

adjektiv

Opphav

samanheng med stall; same opphav som stille (3

Tyding og bruk

  1. som er i ro;
    kvilande, roleg
    Døme
    • sitje stiv og still;
    • fjorden låg stavande stillblikstill;
    • no står det heilt stilt for megno greier eg ikkje å tenkje klart, å kome på det
    • i superlativ:
      • stillaste vatnet har djupaste grunnenden som seier lite, kan ofte vere den mest djuptenkte el. ha mykje løynt i seg
  2. utan bråk, larm, uro;
    Døme
    • elva rann still el. stilt;
    • ein still og fredeleg stad;
    • gå stilt i trappa;
    • det var heilt stilt i huset
    • blyg
      • han er så still og smålåten
    • tagal
      • ho er så still og alvorleg;
      • teie still el. stiltslutte å snakke;
      • still bøn

Faste uttrykk

  • den stille veka
    veka frå palmesøndag til og med påskeaftan (da musikk og andre gledesteikn var borte frå gudstenesta i eldre tid)
  • gå stilt i dørene
    fare varsamt fram
  • i det stille
    i løynd
  • still mobilisering
    mobilisering utan offentleg kunngjering

stillegåande, stillgåande

adjektiv

Opphav

av stille (3 og still (2

Tyding og bruk

om motorar og liknande: som lagar lite bråk
Døme
  • ein stillegåande motor, oppvaskmaskin

stille 1

substantiv hokjønn

Opphav

av still (2

Tyding og bruk

  1. stilt vêr;
    Døme
    • i storm og stille;
    • båten låg og dreiv i stilla
  2. det at det ikkje er bråk;
    Døme
    • nyte stilla om kvelden;
    • bryte stilla

slarre

slarra

verb

Opphav

samanheng med sla (2 med innverknad frå ord som slarke og slarve

Tyding og bruk

  1. gli eller bli dregen bortetter med veikt klakkande bråk
  2. reike, slenge ikring