Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Nynorskordboka
30
oppslagsord
hirre
hirra
verb
Vis bøying
Opphav
jamfør
hisse
Tyding og bruk
terge
,
hisse
Faste uttrykk
hirre seg opp
øse seg opp
Artikkelside
øse
3
III
øsa
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
ǿsa
Tyding og bruk
setje kjenslene i sterk rørsle hos
;
egse
(
2
II)
,
eggje
(2)
,
hisse
;
forville med lokking
eller
smeiking
;
ofte i samband med
opp
:
Døme
dei hadde øst han opp
;
øse seg opp
–
jamfør
oppøst
Artikkelside
øle
2
II
øla
verb
Vis bøying
Opphav
av
od
(
2
II)
Tyding og bruk
hisse (opp), eggje
Døme
ein kan øle han opp til kva det er
smeikje, rose, smiske for
;
kjæle (med)
Døme
øle med krøtera
Artikkelside
tirre
tirra
verb
Vis bøying
Opphav
kanskje frå
lågtysk
;
samanheng
med
terge
Tyding og bruk
erte, terge, hisse opp
Døme
ikkje tirr han
;
tirre hunden
Artikkelside
stelle
2
II
stella
verb
Vis bøying
Opphav
av
stall
Tyding og bruk
vere oppteken med
;
arbeide, sysle med
halde i stand
;
skipe til
;
passe
(
4
IV)
,
ordne
,
røkte
Døme
stelle buskapen
;
stelle seg før ein går ut
;
stelle huset, hagen
;
stelle eit barn
–
vaske og kle
innrette
Døme
stelle seg dumt
;
vere flink å stelle med pengar
;
stelle til gjestebod
;
stelle pent med sykkelen sin
;
vi fekk stelt det slik at alle kunne vere med
stille
(
5
V)
Faste uttrykk
stelle med
pusle, sysle med (noko)
stelle opp til
hisse, øse (nokon) opp til å gjere (noko)
stelle på
reparere (noko)
Artikkelside
sinne
2
II
sinna
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
i
uttrykk
Døme
sinne seg
–
gjere seg sint; hisse seg opp
Artikkelside
setje
,
sette
setja, setta
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
norrønt
setja
;
eigenleg
kausativ til
sitje
Tyding og bruk
plassere (leggje, stelle opp) noko(n) på ein stad
;
flytte
Døme
setje
maten på bordet
;
setje
skoa i gangen
;
setje
kua på båsen
;
setje
på gata
–
seie opp frå husrom
;
setje
på porten
–
gje avskil, seie opp
plante
(
2
II)
setje
poteter, gulrot
;
setje garn, snarer
;
setje
nokon i fengsel
fø
setje
barn til verda
skyte inn
setje
pengar i banken
;
setje
noko på prent
;
setje
noko i avisa
–
få prenta noko i avisa
skrive
setje
namnet sitt under noko
;
setje
alt inn på noko
;
setje
alle krefter inn
satse
,
våge
(
2
II)
setje
50 kr på ein hest
misse
(
1
I)
setje
livet til
få, ha i ei viss stilling, ein viss tilstand
Døme
setje
døra på gløtt
;
setje
huset på ende
–
snu opp ned på, lage oppstyr
;
setje
fyr på
;
setje
ein på glid
;
setje
barn på
–
gjere gravid
;
setje
skrekk, mot i nokon
;
setje
noko igjennom
;
setje
sinna i kok
;
setje
vondt på folk
setje
seg i gjeld
;
setje
i brann
;
setje
over potetene
–
på omnen for å koke dei
;
setje
over styr
danne
(
1
I)
,
lage
(
3
III)
Døme
setje
flekk på duken
;
setje
musikk til eit dikt
;
setje
deig, øl
–
lage i stand til gjæring
;
setje
sjøbein
;
setje
trutmunn
i typografi: stille saman typar til ord og linjer
Døme
manuskriptet kan setjast
;
sitata er sette i kursiv
få i gang, ta til med, byrje, opne
Døme
setje
noko ut i livet
;
setje
folk i arbeid
setje
seg i rørsla, i sving, til motverje
;
setje
seg opp mot noko(n)
;
stormen sette inn for fullt
;
setje
i gang
;
setje
i å gråte, le
krysse
(
1
I)
setje
over elva
;
setje
opp mot
–
gjere motstand, protestere mot (nokon)
;
setje
på sprang
føre frå ein stad til ein annan, skysse (med båt)
Døme
setje
ein i land
;
setje
ein over sundet
gni
,
stryke
Døme
setje
noko inn med olje, tjøre
byggje
(
1
I
, 1)
,
reise
(
2
II)
Døme
setje
opp eit hus, ein mur, ein stolpe
føre
(
4
IV)
,
leie
(
3
III)
,
skikke
(2)
Døme
setje
ein på faret
;
setje
ein inn i noko
;
setje
hunden på ein
gjere eit overslag over, verdsetje
Døme
setje
noko(n) høgt
;
setje
pris på
avtale
(
2
II)
,
fastsetje
Døme
setje
ein frist
;
setje
streng straff for noko
;
setje
noko ut av kraft
slå
(
2
II)
Døme
setje
på bremsene, lyset, straumen
gje i oppdrag, oppgåve
Døme
setje
nokon til ein jobb, ei oppgåve
;
setje
bort eit arbeid
la kome i verksemd
Døme
møtet, retten er sett
nemne, peike ut
setje
ned ei nemnd
i
refleksivt
uttrykk
Døme
ho sette seg (ned)
;
det sette seg verk i såret
;
fyllinga må få tid til å
setje
seg
–
sige tettare saman
;
setje
seg høge mål
;
setje
seg inn i
;
setje
seg imot
;
setje
seg til bords
i faste
uttrykk
med partikkel
Faste uttrykk
set at
med imperativ: i ytring som uttrykkjer noko som mogleg,
eller
som eit vilkår
;
tenk om, enn om
;
i logikk: gjer til vilkår at
set at det gjekk gale
;
set at x er mindre enn 1
setje att
gå ifrå; la bli sitjande att etter skuletida (
på grunn av
forsøming
og liknande
)
setje av
merkje av
setje etter
fare, renne etter (nokon)
setje fast
feste, binde (noko)
;
setje i beit; målbinde
;
òg: arrestere (nokon)
setje fram
bere fram
;
òg: hevde
setje
fram mat, ein påstand
setje i hop
få til å henge saman
;
montere
setje
i hop eit byggjesett
setje inn
plassere under tak
;
i
overført tyding
: bruke, yte
setje
inn sykkelen, alle krefter
setje i
ytre seg med kraft
;
plassere
setje i eit skrik
;
setje
i nokon ei skrøne
setje om
omsetje
(frå eitt språk til eit anna)
setje opp
plassere høgt
;
ordne
, stille opp
setje
opp håret, eit reknestykke
;
setje
opp eit dokument, eit teaterstykke
;
setje
opp eit surt andlet
setje på
velje ut (husdyr) til al, ikkje slakte
;
òg: hisse (nokon) til å gå til åtak på (noko(n)), pusse
setje
på større bøling
setje saman
få til å henge saman
;
samle
setje
saman eit band, ei nemnd
setje seg fast
bli sitjande fast
setje seg føre
etle
seg til, gå inn for
setje seg på
òg: hindre (noko)
setje til
ha i
setje
til meir væske i løysninga
setje utanfor
stengje (nokon) ute frå
setje ut
vente med (noko)
;
òg: spreie
setje
ut rykte
Artikkelside
eggje
,
egge
eggja, egga
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
eggja
;
av
egg
(
1
I)
Tyding og bruk
setje
egg
(
1
I
, 1)
på
;
kvesse
Døme
eggje
ljåen
stimulere
,
inspirere
(1)
,
kveikje
(2)
;
øse
(
3
III)
,
hisse
(3)
;
terge
(2)
,
egle
;
jamfør
eggjande
Døme
eggje
sansane
;
han eggja folk til å feire
;
eggje
nokon til strid
;
eggje
opp folket
;
eggjast
–
terge kvarandre
Artikkelside
egle
egla
verb
Vis bøying
Opphav
truleg
samanheng
med
agg
Tyding og bruk
prøve å få til strid
eller
slagsmål
;
yppe
,
eggje
;
terge
Døme
stå og egle
Faste uttrykk
egle opp
provosere fram reaksjon
;
hisse opp
;
erte opp
egle opp folk med spitord
egle seg inn på
trengje seg inn på (med provoserande framferd)
brautande karar som eglar seg inn på andre
Artikkelside
alterere
alterera
verb
Vis bøying
Uttale
altereˊre
Opphav
frå
fransk
;
av
seinlatin
alterare
‘endre’
Tyding og bruk
skake, hisse opp
;
særleg
i
perfektum partisipp
Døme
bli alterert
i
musikk
: endre notehøgda
ved hjelp av
forteikn
(2)
Artikkelside
Forrige side
Side 3 av 3
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100