Nynorskordboka
sinne 2
sinna
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å sinnaå sinne | sinnar | sinna | har sinna | sinn!sinna!sinne! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| sinna + substantiv | sinna + substantiv | den/det sinna + substantiv | sinna + substantiv | sinnande |
Tyding og bruk
i uttrykk
Døme
- sinne seg – gjere seg sint; hisse seg opp