Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Nynorskordboka
37
oppslagsord
ta fatt på
Tyding og bruk
byrje på
;
Sjå:
fatt
Døme
desse bøkene er det freistande å ta fatt på
Artikkelside
i handelen
Tyding og bruk
på marknaden
;
Sjå:
handel
Døme
bøkene kjem i handelen i november
Artikkelside
fortløpande
,
fortlaupande
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
fort
(
2
II)
Tyding og bruk
som går i eitt utan avbrot
;
kontinuerleg
Døme
ei fortløpande vurdering av fare
brukt som adverb:
bøkene er nummerert forløpande
Artikkelside
handel
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
tysk
Tyding og bruk
verksemd som går ut på å kjøpe varer for atter å selje dei med tanke på økonomisk vinst
;
vareomsetjing
Døme
drive handel
;
handelen i landet låg nede
som etterledd i ord som
grensehandel
utanrikshandel
avtale eller semje om kjøp
eller
sal
;
forretning
(3)
Døme
gjere ein god handel
;
avslutte handelen
brukt som etterledd i samansetningar:
butikk
,
forretning
(4)
i ord som
bokhandel
daglegvarehandel
landhandel
Faste uttrykk
handel og vandel
dagleg virke
i handelen
på marknaden
bøkene kjem i handelen i november
vere på handel
vere ute og handle
ho hadde vore på handel i byen
(stadig) skifte eigar
;
vere til sals
garden var på handel ei tid
Artikkelside
framstillingsmåte
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
måte noko blir
framstilt
på
;
produksjonsmåte
Døme
nye framstillingsmåtar av krut og gjødsel
måte noko blir framført på
;
presentasjonsform
Døme
bøkene har ulike vinklingar og framstillingsmåtar
Artikkelside
telje
telja
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
norrønt
telja
Tyding og bruk
slå fast kor mange einingar det er av noko i ei mengd (ved å peike
eller
nemne)
Døme
telje bøkene i hylla
;
telje pengar
–
rekne saman
halde tal på, rekning med
Døme
telje trafikken på riksvegen
;
telje dagane til jul
;
dagane dine er talde
–
di tid er over, du skal snart døy
nemne tal etter kvarandre i den rekkjefølgja dei står i talrekkja
Døme
telje til ti
markere ved å nemne (ei stuttare rekkje) tal høgt
telje takta
ha vekt, ha noko å seie, ha verdi
Døme
gjere ein innsats som tel
;
her er det berre makta som tel
;
telje med i kulturlivet
;
telje som den sprekaste i bygda
–
bli rekna
omfatte, vere på
Døme
flokken tel sju dyr
rå
(
6
VI
, 2)
Døme
telje nokon til
(el.
frå) å reise
i
uttrykk
:
Døme
telje på knappane
–
lure på om ein skal satse; vere uviss på kva ein skal gjere
Faste uttrykk
telje med
bli rekna med, bli tillagd vekt; vere av verdi
telje over
telje for å kontrollere
Artikkelside
stå
3
III
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
standa
;
infinitiv
stå
og presens
står
kanskje
innverknad
frå austnordisk og
lågtysk
Tyding og bruk
vere i oppreist stode
;
kvile på føtene
;
vere sett med eine enden
eller
kanten ned mot eit underlag
Døme
stå
på føtene
;
folk måtte
stå
på bussen
;
stå
på kne
;
stå
og grunde på noko
;
boka stod i bokhylla
;
det stod skap langs veggene
;
trea stod tett i tett
;
stå
botn(en)
–
nå botnen med føtene
;
hopparen var ustø i nedslaget, men stod
–
heldt seg på føtene
i
presens partisipp
:
eit ståande hopp
–
utan fall
vere, gjere teneste i eigenskap av
stå
brud, fadder
;
stå
vakt
;
hunden følgde han kvar han gjekk og stod
–
overalt
;
stå
på sitt, på retten sin
;
ho stod på mi side
–
ho stødde meg
vere stram, utspent
magen stod som eit trommeskinn
peike
,
stikke
(
2
II)
stå
opp, ut i vêret
;
håret stod til alle kantar
ha plass
;
vere på ein viss stad
;
opphalde seg
Døme
maten står på bordet
;
hytta stod ute på ein odde
;
hesjestaurane stod i sikksakk
;
bøkene stod om kvarandre
;
fisken stod i stimar
;
fienden stod oppmarsjert ved grensa
vere i ei viss stode
sola stod lågt på himmelen
;
visaren stod på åtte
;
barometeret stod på regn
;
stå
ved inngangen til ei ny tid
vere plassert
stå
langt nede på lista
;
stå
på programmet
;
adressa
står
utanpå
ha pengar
ståande
i banken
;
spørsmålet
står
ope
–
er ikkje avklart, avgjort
vere skrive
det stod noko om det i avisa
;
kva
står
det i brevet?
vere i tankane
det er ikkje noko anna som
står
i hovudet på han
vere
(
4
IV)
stå
i teneste hos nokon
;
han stod om bord i fire år
;
stå
læretida si ut
;
stå
som medlem i eit lag
;
stå
i brodden, spissen for
el.
føre (noko)
vere i ein viss posisjon, tilstand
stå
i gjeld til ein
;
stå
bi
;
det
står
ikkje i mi makt
–
det er ikkje mogleg for meg
;
stå
til rådvelde, teneste for
;
stå
godt budd, rusta
;
årsveksten
står
bra i år
;
huset
står
tomt
;
stå
ferdig
;
stå
i blom, i lys loge, i stampe
;
det stod 1–1 ved pause
i
språkvitskap
:
subjektet
står
i nominativ
;
det
står
bra til
;
stå
for fall
;
stå
for tur
;
stå
i fare for å miste noko
;
livet stod ikkje til å redde
;
no
står
det til deg
–
no er det du sjølv som avgjer
vere i eit visst tilhøve til
stå
i samband med
;
stå
attende, tilbake for
;
opplysningane
står
i strid med kvarandre
;
partane stod heller likt
;
påstand stod mot påstand
;
vatnet stod 5 cm over botnen
;
pundet
står
i vel 10 kr
ikkje flytte, røre seg
;
stoppe
(
3
III)
Døme
bussane stod
;
hjula stod
;
stå
still
;
når vi ikkje ferja,
står
vi der
–
kjem vi ingen veg
;
døra stod ikkje eit sekund
;
munnen
står
ikkje på han
–
han snakkar heile tida
vere på same staden
eller
i same tilstanden
la dei gamle møblane
stå
;
la deigen
stå
natta over
bli
ståande
;
bli
ståande
ved den siste modellen
–
velje
ikkje la seg flytte
eller
kome ut av stilling
Døme
slå ned ein påle så han
står
;
stå
støtt
eksistere
så lenge verda har
stått
;
huset har
stått
i mange hundre år
i kortspel:
knekten
står
–
knekten kan ikkje stikkast
;
resultatet
står
og fell med
–
resultatet er avhengig av
;
det skal ikkje
stå
på oss
;
det er pengane det
står
på
i
presens partisipp
:
fast
,
vanleg
eit
ståande
samtaleemne, uttrykk
halde stand mot
vellæte kan han ikkje
stå
for
;
ha noko å
stå
imot med
;
ho
står
ikkje heile distansen enno
–
ho greier ikkje heile distansen i same høge tempoet enno
;
mjølka
står
seg ikkje til i morgon
–
held seg ikkje søt
;
stå
til eksamen
–
greie eksamen
;
ha mykje å
stå
i
–
ha mykje å gjere
gå føre seg
;
hende
(
3
III)
,
skje
Døme
bryllaupet skal
stå
til våren
;
slaget på Stiklestad stod i 1030
;
stå
strid om noko
;
kva er det som står på her?
det stod ikkje lenge på
–
varte ikkje lenge
drive
(
3
III)
,
sprute
,
strøyme
Døme
spruten stod høgt i vêret
;
sjøen stod inn som ein foss
;
støvskya stod
;
der ute
står
havet rett på
ha ei viss lei
ein frisk nordvest stod inn sundet
;
det stod ein god varme frå omnen
;
det stod respekt av formannen
stemne
(
3
III
, 1)
båtane stod ut fjorden
vere retta, vend
hugen hans stod til boka
streve
,
trakte
(
1
I)
stå
ein etter livet
;
la det
stå
til
–
la det gå som best det kan, køyre på
reise seg, rise
Døme
stå
opp
;
stå
opp av, or senga
;
sola
står
opp i aust
;
stå
fram og seie nokre ord
–
stige fram
Faste uttrykk
som ein står og går
i kvardagsklede, i det ein har
stå att
vere igjen, til overs
det stod litt att på ei flaske
–
var att
stå det over
klare seg, overleve
stå fast
avtala
står
fast
–
gjeld utan endring
stå for
meine, representere
;
ha ansvaret for (noko)
;
verka, opplevast
stå
klart for ein
;
barneåra
står
for meg som ei lykkeleg tid
stå heilt aleine
vere heilt utan støtte
stå høgt i kurs
òg: bli sett stor pris på
stå i butikk
arbeide som ekspeditør
stå i med kvarandre
vere kjærastpar
stå imot
setje seg imot (nokon)
stå i
halde på med
stå
midt i juleførebuingane
stå nær
vere nær knytt til (nokon)
stå på hovudet
balansere med hovudet (og hendene) mot underlaget og føtene i vêret
stå på
henge i, køyre hardt på
stå seg godt med
vere på god fot med (nokon)
stå seg godt
greie seg godt (økonomisk)
stå seg på
ha fordel av, vinne på (noko)
stå til
høve attåt, passe
fargane
står
ikkje til kvarandre
;
eksamenssvaret stod til laud
stå ved
vedkjenne seg
ståande hær
kampklar, vernebudd
Artikkelside
støve
støva
verb
Vis bøying
Opphav
lågtysk
stoven
Tyding og bruk
fyke, ryke av støv
Døme
det støvar fælt når bilane køyrer forbi
;
bøkene støvar ned i hyllene
snuse
,
spore
(
3
III)
Døme
hunden støva opp vilt
;
støve opp antikvitetar
i
presens partisipp
:
kome støvande
–
kome feiande
;
ein støvande(s) kar
–
ein kjekk, grei kar
Artikkelside
salme
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
(
p
)
salmr
,
gjennom
kyrkjelatin frå
gresk
psalmos
‘song til strengespel’
Tyding og bruk
gudleg song til bruk i kyrkja, under religiøse møte
og liknande
Døme
syngje ein salme
;
Salmane
–
ei av bøkene i Det gamle testamentet med 150 songar
Artikkelside
proletarforfattar
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
forfattar som hentar stoff til bøkene sine frå proletarmiljø
Artikkelside
Forrige side
Side 3 av 4
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100