Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Nynorskordboka
26
oppslagsord
apopleksi
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Uttale
apopleksiˊ
Opphav
av
gresk
apoplexia
‘slå ned’
Tyding og bruk
brå endring i hjernen på grunn av
blodpropp
eller
hjernebløding
;
hjerneslag
Døme
bli ramma av apopleksi
Artikkelside
klaff
1
I
,
klaffe
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
lågtysk
klappe
, med
innverknad
frå
eldre
tysk
Klaff
‘spalte, opning’
Tyding og bruk
plate eller lok med hengsler
;
lem
(
1
I
, 1)
,
Døme
slå opp klaffane på bordet
;
skatollet har ein klaff til å slå ned
slå
(
1
I)
Døme
skuve klaffen frå
ventil
(1)
som opnar og stengjer seg
Døme
klaffane på ein klarinett
;
han har problem med ein klaff i hjartet
brett eller flik på eit klesplagg
Døme
sy ein klaff over lomma
;
ei lue med klaffar over øyra
Artikkelside
knuse
knusa
verb
Vis bøying
Opphav
jamfør
norrønt
knosa
‘slå, klemme, knuse’ og
knúska
‘dengje’
Tyding og bruk
slå eller klemme fast masse til mindre delar
Døme
bli knust under noko
;
knuse eit glas
øydeleggje, slå ned
;
jamfør
knusande
Døme
knuse eit opprør
;
vere knust av sorg
;
eg skal knuse deg!
bli knust
Døme
han kasta stein på vindauget, så glaset knuste
Artikkelside
kabriolet
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Uttale
kabrioleˊ
Opphav
av
fransk
cabriolet
,
diminutiv
av
cabriole
‘bukkesprang’
;
av
latin
caper
‘geitebukk’
Tyding og bruk
bil med kalesje
eller
metalltak som ein kan slå ned
om eldre
forhold
: lett vogn med to hjul og kalesje, trekt av éin hest
Artikkelside
slakte
slakta
verb
Vis bøying
Opphav
lågtysk
slachten
av
slan
‘slå’
Tyding og bruk
avlive, drepe dyr som skal brukast til mat
Døme
slakte grisen til jul
;
slakte ned buskapen
;
slakte fisk
–
skjere over strupen på fisk, bløgge
myrde, slå ned
Døme
folk vart slakta (ned)
gje ein drepande dom, kritikk
Døme
avisene slakta framsyninga
hogge opp
;
fjerne viktige delar
Døme
slakte ein bil
Artikkelside
for ende
Tyding og bruk
over det heile
;
Sjå:
ende
Døme
slå ned skogen for ende
;
ulven tok sau for ende
Artikkelside
ende
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
endi
(
r
)
Tyding og bruk
ytste, avsluttande punkt, kant
eller
del av noko
Døme
enden på tauet
;
i enden av gata
;
sitje ved enden av bordet
;
bygda ligg i enden av ein fjord
bakende
Døme
setje seg på enden
;
liggje med enden i vêret
det at noko sluttar
;
slutt
(
1
I
, 1)
,
endskap
;
utfall
(3)
Døme
stien tok ende
;
ein krig utan ende
;
det er ikkje ende på dystre meldingar
;
få ende på noko
Faste uttrykk
bukta og begge endane
full kontroll
leiinga har bukta og begge endane
enden på visa
slutten på eit lengre hendingsforløp
for ende
over det heile
slå ned skogen for ende
;
ulven tok sau for ende
frå ende til annan
frå byrjing til slutt
;
alt saman
det var tull frå ende til annan
få endane til å møtast
greie seg økonomisk
gjere ende på
få slutt på noko
;
gjere til inkjes, øydeleggje
;
drepe
gjere ende på fattigdomen
;
han gjorde ende på alle kaninane
;
ho gjorde ende på livet
lause endar
tilhøve som ikkje er behandla eller undersøkt ferdig
;
uavklara spørsmål
det var mange lause endar i bodskapen til politikaren
over ende
ned frå oppreist stilling
;
hovudstups
, i koll
bjørka bles over ende
;
ho stupte over ende
;
bli slått over ende
;
føretaket gjekk over ende
på ende
oppreist, på kant
;
opp ned
gigantiske røyr er sette på ende i skipet
i fullt virvar
setje huset på ende
;
byen stod på ende
til endes
heilt til slutten
;
til ende
fem dagar til endes
;
dei festa natta til endes
;
12 års skulegang er til endes
til ende
heilt til slutten
;
til endes
dei festa fire dagar til ende
;
føre saka til ende
;
lese boka til ende
vegs ende
slutten, målet
kome til vegs ende
;
verksemda er ved vegs ende
Artikkelside
støvel
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
mellomnorsk
styfill
,
gjennom
lågtysk
;
frå
italiensk
stivale
Tyding og bruk
høgt fottøy (som minst når over okla)
Døme
eit par støvlar
;
gå i støvlar og regnklede
;
eitt-to, eitt-to, ein støvel og ein sko
som etterledd i
til dømes
beksaumstøvel
gummistøvel
skistøvel
slagstøvel
i faste
uttrykk
Faste uttrykk
slå ned i støvlane
dengje kraftig
;
sigre fullstendig over
vere på støvlane, på ein støvel
vere (lett) rusa
Artikkelside
visir
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
frå
fransk
av
;
gammalfransk
vis
‘andlet’
Tyding og bruk
på rustning: hjelmgitter til å slå ned framfor andletet
Faste uttrykk
med ope visir
i
overført tyding
: med ærlege middel
kjempe med ope visir
Artikkelside
stå
3
III
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
standa
;
infinitiv
stå
og presens
står
kanskje
innverknad
frå austnordisk og
lågtysk
Tyding og bruk
vere i oppreist stode
;
kvile på føtene
;
vere sett med eine enden
eller
kanten ned mot eit underlag
Døme
stå
på føtene
;
folk måtte
stå
på bussen
;
stå
på kne
;
stå
og grunde på noko
;
boka stod i bokhylla
;
det stod skap langs veggene
;
trea stod tett i tett
;
stå
botn(en)
–
nå botnen med føtene
;
hopparen var ustø i nedslaget, men stod
–
heldt seg på føtene
i
presens partisipp
:
eit ståande hopp
–
utan fall
vere, gjere teneste i eigenskap av
stå
brud, fadder
;
stå
vakt
;
hunden følgde han kvar han gjekk og stod
–
overalt
;
stå
på sitt, på retten sin
;
ho stod på mi side
–
ho stødde meg
vere stram, utspent
magen stod som eit trommeskinn
peike
,
stikke
(
2
II)
stå
opp, ut i vêret
;
håret stod til alle kantar
ha plass
;
vere på ein viss stad
;
opphalde seg
Døme
maten står på bordet
;
hytta stod ute på ein odde
;
hesjestaurane stod i sikksakk
;
bøkene stod om kvarandre
;
fisken stod i stimar
;
fienden stod oppmarsjert ved grensa
vere i ei viss stode
sola stod lågt på himmelen
;
visaren stod på åtte
;
barometeret stod på regn
;
stå
ved inngangen til ei ny tid
vere plassert
stå
langt nede på lista
;
stå
på programmet
;
adressa
står
utanpå
ha pengar
ståande
i banken
;
spørsmålet
står
ope
–
er ikkje avklart, avgjort
vere skrive
det stod noko om det i avisa
;
kva
står
det i brevet?
vere i tankane
det er ikkje noko anna som
står
i hovudet på han
vere
(
4
IV)
stå
i teneste hos nokon
;
han stod om bord i fire år
;
stå
læretida si ut
;
stå
som medlem i eit lag
;
stå
i brodden, spissen for
el.
føre (noko)
vere i ein viss posisjon, tilstand
stå
i gjeld til ein
;
stå
bi
;
det
står
ikkje i mi makt
–
det er ikkje mogleg for meg
;
stå
til rådvelde, teneste for
;
stå
godt budd, rusta
;
årsveksten
står
bra i år
;
huset
står
tomt
;
stå
ferdig
;
stå
i blom, i lys loge, i stampe
;
det stod 1–1 ved pause
i
språkvitskap
:
subjektet
står
i nominativ
;
det
står
bra til
;
stå
for fall
;
stå
for tur
;
stå
i fare for å miste noko
;
livet stod ikkje til å redde
;
no
står
det til deg
–
no er det du sjølv som avgjer
vere i eit visst tilhøve til
stå
i samband med
;
stå
attende, tilbake for
;
opplysningane
står
i strid med kvarandre
;
partane stod heller likt
;
påstand stod mot påstand
;
vatnet stod 5 cm over botnen
;
pundet
står
i vel 10 kr
ikkje flytte, røre seg
;
stoppe
(
3
III)
Døme
bussane stod
;
hjula stod
;
stå
still
;
når vi ikkje ferja,
står
vi der
–
kjem vi ingen veg
;
døra stod ikkje eit sekund
;
munnen
står
ikkje på han
–
han snakkar heile tida
vere på same staden
eller
i same tilstanden
la dei gamle møblane
stå
;
la deigen
stå
natta over
bli
ståande
;
bli
ståande
ved den siste modellen
–
velje
ikkje la seg flytte
eller
kome ut av stilling
Døme
slå ned ein påle så han
står
;
stå
støtt
eksistere
så lenge verda har
stått
;
huset har
stått
i mange hundre år
i kortspel:
knekten
står
–
knekten kan ikkje stikkast
;
resultatet
står
og fell med
–
resultatet er avhengig av
;
det skal ikkje
stå
på oss
;
det er pengane det
står
på
i
presens partisipp
:
fast
,
vanleg
eit
ståande
samtaleemne, uttrykk
halde stand mot
vellæte kan han ikkje
stå
for
;
ha noko å
stå
imot med
;
ho
står
ikkje heile distansen enno
–
ho greier ikkje heile distansen i same høge tempoet enno
;
mjølka
står
seg ikkje til i morgon
–
held seg ikkje søt
;
stå
til eksamen
–
greie eksamen
;
ha mykje å
stå
i
–
ha mykje å gjere
gå føre seg
;
hende
(
3
III)
,
skje
Døme
bryllaupet skal
stå
til våren
;
slaget på Stiklestad stod i 1030
;
stå
strid om noko
;
kva er det som står på her?
det stod ikkje lenge på
–
varte ikkje lenge
drive
(
3
III)
,
sprute
,
strøyme
Døme
spruten stod høgt i vêret
;
sjøen stod inn som ein foss
;
støvskya stod
;
der ute
står
havet rett på
ha ei viss lei
ein frisk nordvest stod inn sundet
;
det stod ein god varme frå omnen
;
det stod respekt av formannen
stemne
(
3
III
, 1)
båtane stod ut fjorden
vere retta, vend
hugen hans stod til boka
streve
,
trakte
(
1
I)
stå
ein etter livet
;
la det
stå
til
–
la det gå som best det kan, køyre på
reise seg, rise
Døme
stå
opp
;
stå
opp av, or senga
;
sola
står
opp i aust
;
stå
fram og seie nokre ord
–
stige fram
Faste uttrykk
som ein står og går
i kvardagsklede, i det ein har
stå att
vere igjen, til overs
det stod litt att på ei flaske
–
var att
stå det over
klare seg, overleve
stå fast
avtala
står
fast
–
gjeld utan endring
stå for
meine, representere
;
ha ansvaret for (noko)
;
verka, opplevast
stå
klart for ein
;
barneåra
står
for meg som ei lykkeleg tid
stå heilt aleine
vere heilt utan støtte
stå høgt i kurs
òg: bli sett stor pris på
stå i butikk
arbeide som ekspeditør
stå i med kvarandre
vere kjærastpar
stå imot
setje seg imot (nokon)
stå i
halde på med
stå
midt i juleførebuingane
stå nær
vere nær knytt til (nokon)
stå på hovudet
balansere med hovudet (og hendene) mot underlaget og føtene i vêret
stå på
henge i, køyre hardt på
stå seg godt med
vere på god fot med (nokon)
stå seg godt
greie seg godt (økonomisk)
stå seg på
ha fordel av, vinne på (noko)
stå til
høve attåt, passe
fargane
står
ikkje til kvarandre
;
eksamenssvaret stod til laud
stå ved
vedkjenne seg
ståande hær
kampklar, vernebudd
Artikkelside
Forrige side
Side 2 av 3
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100