Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Nynorskordboka
35
oppslagsord
øre
3
III
øra
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
ǿra
‘gjere ør, galen’
;
av
ør
Tyding og bruk
bli ør og tumlen
;
ørast
(1)
Døme
øre i hovudet
;
mange ører når dei kjem til vêrs
gå som i søvne
;
døse
tale i ørska
;
fantasere
Artikkelside
øre
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
sjå
øre
(
2
II)
Tyding og bruk
i
samansetningar
: mynt, pengestykke av ein viss påstempla verdi
Døme
toøre
;
femøre
Artikkelside
øre
2
II
substantiv
hankjønn eller inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
eyrir
,
fleirtal
aurar
;
av
latin
aureus
‘gullmynt’ av
aurum
‘gull’
Tyding og bruk
skandinavisk mynteining verd
¹⁄₁₀₀
krone
Døme
det kosta ei krone og femti øre
;
siste øra(ne) gjekk til ein kopp kaffi
;
ikkje ein (eit) øre
–
ikkje noko, ingenting
;
han åtte ikkje ein (eit) øre
;
han stod der utan ein (eit) øre
–
heilt pengelens
;
det er ikkje verdt fem øre
–
ikkje nokon ting
før: nordisk vekt- og mynteining, om lag 25
gram
, verd
⅛
mark
før: jordegodseining i landskyldrekninga som gav eitt bismarpund smør (
eller
tilsvarande verdi i andre vareslag) i årleg leige
Faste uttrykk
på øren el. øret
i
uttrykk
nøyaktig
det stemmer på øren (øret)
Artikkelside
ør
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
ǿrr
;
samanheng
med sisteleddet i
helorar
Tyding og bruk
svimmel
;
fortumla, uklar i hovudet, øren
Døme
bli ør i hovudet av alt bråket
galen
,
vitlaus
;
overlag brå og hissig
;
vill
Døme
han er reint ør etter henne
Artikkelside
øren
adjektiv
Vis bøying
Opphav
jamfør
ør
Tyding og bruk
som har lett for å
øre
(
3
III
, 1)
, svimmel
;
ør
(1)
fortumla
,
forvirra
;
òg:
galen
,
vill
,
sanselaus
;
ør
(2)
Døme
tiuren er reint øren i paringstida
drukken
,
rusa
Artikkelside
raud
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
rauðr
,
samanheng
med
latin
ruber
;
jamfør
rubin
Tyding og bruk
som har ein farge som blod (og som ligg mellom oransje og fiolett i fargespekteret)
Døme
raude roser
;
vere raud og frisk i kinna
;
eit raudt hus
politisk radikal
;
kommunistisk
;
revolusjonær
(
2
II
, 1)
Døme
politisk er han temmeleg raud
Faste uttrykk
den raude hanen gjel
det brenn
;
det er brann
brannvernet har plikt til å rykkje ut når den raude hanen gjel
ikkje ha eit raudt øre
vere heilt blakk
på raude rappen
med ein gong
;
på flygande flekken
raud dag
dag som er markert med raud skrift i kalender
;
fridag
raud lykt
lykt med raudt glas som blir tend (ved inngangen til ein sal) når billettane til ei framsyning eller ein konsert er utselde
fullt hus
(1)
stykket vart vist kveld etter kveld for raude lykter
raud strek
raudfarga strek som markerer feil i ein tekst
få mange raude strekar
grense mellom det som er akseptabelt og det som er uakseptabelt
foreldre må setje nokre raude strekar for barna
raud tråd
berande idé, hovudtema
gå som ein raud tråd gjennom boka
raude gardar
avdelingar av væpna kommunistar som har spela ei rolle under uro og revolusjonar i fleire europeiske land
ungdomsgrupper som skulle gjennomføre kulturrevolusjonen i Kina 1966–68
raude hundar
barnesjukdom med raudt utslett
;
Rubella
raude tal
tal som syner underskot i rekneskapen for ein driftsperiode
raudt kort
i
idrett
: kort som domar viser til utøvar som blir utvist frå tevling
eller
kamp
motseiing, innvending
fleire av debattantane burde ha fått raudt kort
raudt lys
stoppsignal
(1)
få bot for å køyre på raudt lys
det å seie eller få nei til noko
;
avslag
(2)
regjering gav raudt lys for avgifta
;
dei fekk raudt lys for prosjektet
verke som ein raud klut
vere årsak til sinne
Artikkelside
krone
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
krúna
,
gjennom
lågtysk
og
latin
corona
‘krans, ring’
;
frå
gresk
opphavleg ‘noko krumma’
Tyding og bruk
ring-
eller
hjelmforma hovudpryd som symbol på makt eller vyrdnad
Døme
kongen hadde krone på hovudet
;
brura er pynta med krone og sølv
som etterledd i ord som
brurekrone
kongekrone
kongemakt
(2)
Døme
gjere krav på krona
;
krona åtte mykje jord
topp(del), øvste punkt
Døme
setje krone på ei tann
som etterledd i ord som
murkrone
tannkrone
gevir
Døme
ein hjort med krone
isse
Døme
barbere håret på krona
indre krans av blad på blomsterdekke
Døme
blomsteren har raude blad på toppen av krona
greiner og blad på tre med høg, naken stamme
Døme
treet er tett i krona
som etterledd i ord som
furukrone
del mellom hov og
kode
(
1
I)
hos hest
mynteining i Skandinavia og på Island
;
forkorta
kr
Døme
1 krone = 100 øre
;
betale tusen kroner
;
danske kroner
kronestykke
Døme
krona trilla over golvet
myntside med bilete av ei
krone
(
1
I
, 1)
Faste uttrykk
kaste mynt og krone
avgjere noko ved å kaste eit pengestykke og sjå kva for ei side som blir liggjande opp
krona på verket
det som fullendar eit arbeid eller gjeremål
setje krona på verket med å vinne cupfinalen
Artikkelside
cent
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
engelsk
;
av
latin
centum
‘hundre’
Tyding og bruk
skiljemynt verd hundredelen av hovudmynten
Døme
1 amerikansk
eller
kanadisk dollar = 100 cent
;
1 euro = 100 cent
Faste uttrykk
ikkje ein cent
ingen pengar
;
(absolutt) ingenting
han eig ikkje ein cent
ikkje ta fem cent for
ikkje
unnsjå
(2)
, skamme seg, vike tilbake for
;
ikkje ta fem øre for
ho tek ikkje fem cent for å fornærme nokon
Artikkelside
på øren el. øret
Tyding og bruk
nøyaktig
;
Sjå:
øre
Døme
det stemmer på øren (øret)
Artikkelside
ikkje fem flate øre
Tyding og bruk
ingen ting
;
Sjå:
flat
Døme
det har ikkje vorte løyvd fem flate øre til prosjektet
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 4
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100