Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
Eitt treff

Bokmålsordboka 12 oppslagsord

bikkje

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt bikkja ‘tispe’

Betydning og bruk

Eksempel
  • lufte bikkja;
  • gå tur med bikkja
Artikkelside

elendig

adjektiv

Opphav

fra lavtysk opprinnelig med betydning ‘fra fremmed land’

Betydning og bruk

  1. i svært dårlig tilstand på grunn av fattigdom, ulykke, sorg;
    Eksempel
    • kjenne seg elendig;
    • være syk og elendig;
    • se elendig ut
    • brukt som substantiv:
      • han er talsmann for de elendige
  2. Eksempel
    • huset er i en elendig forfatning;
    • et elendig vær;
    • en elendig skuespiller;
    • elendige forhold
    • brukt som adverb:
      • det stod elendig til
  3. Eksempel
    • din elendige tosk;
    • den elendige bikkja
Artikkelside

krafse 2

verb

Opphav

norrønt krafsa; beslektet med grafse

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • bikkja krafset på døra
  2. Eksempel
    • krafse til seg det beste
Artikkelside

kull 1

substantiv intetkjønn

Opphav

fra dansk

Betydning og bruk

  1. dyreunger som er født eller klekket samtidig av samme mor
    Eksempel
    • bikkja har fått et nytt kull med valper
  2. barneflokk født av samme mor og far
    Eksempel
    • han hadde flere kull barn med sine tre koner
  3. gruppe personer som er født samme år, går på samme trinn på skole eller lignende;
    Eksempel
    • et nytt kull studenter

Faste uttrykk

  • lyse i kull og kjønn
    om eldre forhold: rettslig anerkjenne et barn som sitt
Artikkelside

fôr 1, for 1

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt fóðr; trolig beslektet med føde (1

Betydning og bruk

  1. mat til husdyr
    Eksempel
    • økologisk fôr;
    • benytte råstoff som fôr;
    • gi bikkja fôr;
    • importere fôr
  2. porsjon med fôr
    Eksempel
    • to fôr om dagen
  3. det å fôre et husdyr om vinteren
    Eksempel
    • ha hesten sin på fôr
Artikkelside

teft

substantiv hankjønn

Opphav

av norrønt þefr; jamfør tev

Betydning og bruk

  1. lukt av (spor etter) dyr eller mennesker
    Eksempel
    • kjenne noe(n) på teften;
    • bikkja fikk teften av elg;
    • miste teften – luktesansen, sporsansen
  2. sans for hva som passer eller er mulig (på et visst tidspunkt)
    Eksempel
    • ha politisk teft – ha evne til å drive politikk
Artikkelside

svinse

verb

Opphav

tingeltangel og lignende, trolig laget til svanse; jamfør tripp-trapp

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • svinse og svinge på seg
  2. gå rastløs omkring, vimse
    Eksempel
    • bikkja svinset omkring;
    • svinse og svanse
Artikkelside

sprenge

verb

Opphav

norrønt sprengja, egentlig ‘få til å springe’

Betydning og bruk

  1. ri, kjøre fort
    Eksempel
    • kaste seg på hesten og sprenge i vei
  2. bryte (opp)
    Eksempel
    • sprenge en låst dør;
    • sprenge lenkene
    • splitte
      • koalisjonen ble sprengt
    • ødelegge ved overanstrengelse
      • bikkja sprengte to rådyr;
      • sprenge seg;
      • sprenge et budsjett – overskride;
      • alle hoteller er sprengt – helt overfylt
  3. få til å eksplodere
    Eksempel
    • sprenge en mine;
    • sprenge noe i lufta;
    • sprenge (ut) en tunnel;
    • sprenge vekk fjell
  4. Eksempel
    • gråten sprengte i brystet;
    • sprenge seg forbi
  5. mest som adjektiv i perfektum partisipp: salte lett
    Eksempel
    • sprengt torsk, svinekam;
    • lettsprengt
    • i sammensetninger: stenke
      • gråsprengt, rødsprengt
Artikkelside

snuse

verb

Opphav

kanskje fra lavtysk; trolig beslektet med snute

Betydning og bruk

  1. lukte undersøkende
    Eksempel
    • bikkja snuste på meg
  2. bruke snus (2)

Faste uttrykk

  • snuse i
    stikke nesen i (andres saker)
  • snuse opp
    oppspore
Artikkelside

snappe

verb

Opphav

fra tysk, lavtysk; beslektet med norrønt snapa ‘snappe, snike etter mat’

Betydning og bruk

  1. nappe, gripe raskt
    Eksempel
    • bikkja snappet smulene i lufta;
    • gutten snappet veska og løp
  2. Eksempel
    • snappe etter luft

Faste uttrykk

  • snappe opp
    høre tilfeldig
Artikkelside
Side 1 av 2