Avansert søk

17 treff

Bokmålsordboka 4 oppslagsord

yppe

verb

Opphav

norrønt yppa ‘løfte opp’ og yppast ‘briske seg’, av upp ‘opp’

Betydning og bruk

  1. refleksivt: kjekke seg, briske seg
    Eksempel
    • en skrythals som alltid ypper seg
  2. egge til, hisse til
    Eksempel
    • yppe strid

yppal

adjektiv

Opphav

av yppe etter adjektiv som gøyal, vågal

Betydning og bruk

som (ofte) ypper seg;
som ypper strid

strid 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt stríð nøytrum

Betydning og bruk

  1. hardt strev, slit;
    jamfør stri (1
    Eksempel
    • det ble en strid for å bli ferdig til fastsatt tid
  2. kamp, hard styrkeprøve
    Eksempel
    • bli merket av livets strid;
    • kappestrid;
    • jeg har stridd den gode strid2. Tim 4,7
  3. Eksempel
    • utsagnet står i strid med allment godtatt lære

Faste uttrykk

  • stri den siste strid
  • stridens eple
    gjenstand, emne som en er uenig om

egle

verb

Opphav

trolig beslektet med agg

Betydning og bruk

yppe til strid eller slagsmål;
Eksempel
  • egle til bråk

Faste uttrykk

  • egle opp
    provosere fram reaksjon;
    hisse opp;
    erte opp
    • artisten egler opp publikum;
    • ungdommer som egler hverandre opp
  • egle seg inn på
    trenge seg inn på (med provoserende oppførsel)
    • han eglet seg inn på folk i køen

Nynorskordboka 13 oppslagsord

yppe

yppa

verb

Opphav

norrønt yppa ‘lyfte opp’, yppast ‘briske seg’

Tyding og bruk

  1. Døme
    • han yppa akslene;
    • yppe på seg
  2. Døme
    • yppe kiv, strid, trette, ufred
    • òg i uttrykk:
      • yppe til uro, ufred o l
    • eggje, inspirere
      • berre ei sakleg framstilling vil yppe til ei nødvendig omvelting
  3. briske seg;
    vise ein utfordrande oppførsel;
    skape seg til;
    egle seg innpå, krangle seg innpå
    Døme
    • yppar du, eller?
    • du må berre ikkje kome her og yppe, gut!

Faste uttrykk

  • yppe seg
    vise seg;
    briske seg
    • han tok til å yppe seg politisk òg

kaste stridshansken

Tyding og bruk

yppe til strid;

yppe seg

Tyding og bruk

refleksivt: våge seg fram (særleg til strid eller motstand);
òg: vise seg;
Sjå: yppe
Døme
  • yppe seg mot herren sin;
  • han tok til å yppe seg politisk òg;
  • ugraset tok til å yppe seg borte på åkeren

ybbe seg

Tyding og bruk

ubbe seg, yve seg, morske seg, yppe seg; mørkne;
Sjå: ybbe

ubbe seg

Tyding og bruk

morske seg, yppe seg; mørkne;
Sjå: ubbe

yppal

adjektiv

Opphav

av yppe etter mønster av adjektiv som gøyal, vågal

Tyding og bruk

som ofte yppar seg;
som yppar til strid
Døme
  • to yppale gutar

ybbe

ybba

verb

Opphav

jamfør ubbe og yve (1

Tyding og bruk

refleksivt:
Døme
  • han ybbar segmorskar seg;
  • vêret ybbar seg til

Faste uttrykk

  • ybbe seg
    ubbe seg, yve seg, morske seg, yppe seg; mørkne

krangle

krangla

verb

Opphav

jamfør norrønt kranga ‘slepe seg fram’; i tyding 3 frå svensk

Tyding og bruk

  1. yppe til strid;
    lage bråk
    Døme
    • krangle og kjekle;
    • krangle om betalinga
  2. slite eller ta seg fram med møde
    Døme
    • krangle seg opp til huset
  3. ikkje verke eller fungere skikkeleg;
    Døme
    • motoren kranglar;
    • ryggen har begynt å krangle

ubbe

ubba

verb

Opphav

samanheng med ov- og yve (1

Tyding og bruk

refleksivt:
Døme
  • det ubbar seg (opp) til uvêr

Faste uttrykk

  • ubbe seg
    morske seg, yppe seg; mørkne

egle

egla

verb

Opphav

truleg samanheng med agg

Tyding og bruk

prøve å få til strid eller slagsmål;
Døme
  • stå og egle

Faste uttrykk

  • egle opp
    provosere fram reaksjon;
    hisse opp;
    erte opp
    • egle opp folk med spitord
  • egle seg inn på
    trengje seg inn på (med provoserande framferd)
    • brautande karar som eglar seg inn på andre