Avansert søk

151 treff

Bokmålsordboka 76 oppslagsord

vinkel

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk; beslektet med vinke, opprinnelig ‘bøying’

Betydning og bruk

  1. geometrisk figur som dannes av to rette linjer fra samme punkt;
    åpning mellom to rette linjer som skjærer hverandre
  2. posisjon som en ser eller utfører noe fra
    Eksempel
    • skyte ballen fra altfor skrå vinkel;
    • ta bildet fra en annen vinkel
  3. i overført betydning: synsvinkel
    Eksempel
    • se noe fra ulike vinkler
  4. redskap til å måle (rette) vinkler med
  5. kryss (1, 3) (i fotballmål)
    Eksempel
    • hun skrudde ballen opp i vinkelen
  6. militær distinksjon (2) i form av en omvendt V
    Eksempel
    • en korporal med to vinkler på jakka

Faste uttrykk

  • i vinkel
    med 90° vinkel mellom deler i en helhet
    • dørkarmen er ikke i vinkel;
    • huset er bygd i vinkel
  • klikke i vinkel
    miste besinnelsen;
    bli rasende;
    gå fra konseptene
  • konkav vinkel
    vinkel mindre enn 180°
  • konveks vinkel
    vinkel større enn 180°
  • like vinkel
    vinkel på 180° = rett linje
  • rett vinkel
    vinkel på 90°
  • spiss vinkel
    • vinkel under 90°
    • i fotball og håndball: utgangspunkt for spark eller kast langt nede mot dødlinja på siden av målet
      • skyte ballen fra spiss vinkel
  • stump vinkel
    vinkel mellom 90° og 180°

klikke i vinkel

Betydning og bruk

miste besinnelsen;
bli rasende;
Se: vinkel

i vinkel

Betydning og bruk

med 90° vinkel mellom deler i en helhet;
Se: vinkel
Eksempel
  • dørkarmen er ikke i vinkel;
  • huset er bygd i vinkel

like vinkel

Betydning og bruk

vinkel på 180° = rett linje;
Se: vinkel

konveks vinkel

Betydning og bruk

vinkel større enn 180°;
Se: vinkel

konkav vinkel

Betydning og bruk

vinkel mindre enn 180°;
Se: vinkel

rett vinkel

Betydning og bruk

vinkel på 90°;
Se: vinkel

skjev vinkel

Betydning og bruk

vinkel som ikke er 90°;
Se: skjev

hosliggende side

Betydning og bruk

sider i en mangekant som danner beina i en vinkel;

hosliggende vinkel

Betydning og bruk

vinkel i forhold til hver av de sidene som danner bein i vinkelen;

Nynorskordboka 75 oppslagsord

vinkel

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk; samanheng med vinke, opphavleg ‘bøying’

Tyding og bruk

  1. geometrisk figur som er avgrensa av to rette linjer frå same punktet;
    opning mellom to rette linjer som skjer kvarandre
  2. posisjon som ein ser eller gjer noko frå
    Døme
    • eit knallhardt skot frå skrå vinkel;
    • ta biletet frå ein annan vinkel
  3. i overført tyding: synsvinkel
    Døme
    • sjå noko frå ulike vinklar
  4. reiskap til å måle (rette) vinklar med
  5. kryss (1, 3) (i fotballmål)
    Døme
    • skotet gjekk heilt opp i vinkelen
  6. militær distinksjon (2) i form av ein omvend V
    Døme
    • ein korporal med to vinklar på jakka

Faste uttrykk

  • bein/like vinkel
    vinkel på 180° = rett linje
  • i vinkel
    med 90° vinkel mellom to delar i ein heilskap
    • dørkarmen er ikkje i vinkel;
    • stova er bygd i vinkel
  • klikke i vinkel
    miste fatninga;
    bli rasande;
    gå frå konsepta
  • konkav vinkel
    vinkel mindre enn 180°
  • konveks vinkel
    vinkel større enn 180°
  • rett vinkel
    vinkel på 90°
  • spiss vinkel
    • vinkel under 90°
    • i fotball og handball: utgangspunkt for spark eller kast langt nede mot dødlinja på sida av målet
      • skyte ballen frå spiss vinkel
  • stump vinkel
    vinkel mellom 90° og 180°

tangens

substantiv hankjønn

Opphav

av latin linea tangens ‘linje som rører ved’

Tyding og bruk

i matematikk: funksjon som tek utgangspunkt i høvet mellom den motståande og den hosliggjande kateten til ein vinkel i ein rettvinkla trekant;
symbol tan;
til skilnad frå sinus (1) og cosinus

topp-punkt, toppunkt

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. i matematikk: punkt der dei to beina i ein vinkel møtest
    Døme
    • toppvinklar har sams topp-punkt
  2. høgaste punkt;
    høgaste grad

vinkelmål

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

storleik på vinkel, målt og uttrykt i gradar (1

Faste uttrykk

  • absolutt vinkelmål
    bogelengd delt på radius

hosliggjande, hjåliggande, hjåliggjande, hosliggande

adjektiv

Tyding og bruk

i geometrisk figur: som heng saman med;

Faste uttrykk

  • hosliggjande side
    side som lagar det eine vinkelbeinet i ein vinkel
  • hosliggjande vinkel
    vinkel i høve til (kvar og) ei av dei sidene som lagar vinkelbeina

stump 2

adjektiv

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

som ikkje har spiss form;
Døme
  • ein stump gjenstand

Faste uttrykk

  • stump vald
    vald der ein bruker våpen som ikkje er spisse eller kvasse
  • stump vinkel
    vinkel mellom 90° og 180°

spiss 2

adjektiv

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. som har odd (1) eller spiss (1, 1);
    som smalnar mot enden;
    Døme
    • ein spiss blyant;
    • spisse fjell;
    • ha spiss nase
  2. som har skarpe, markerte drag
    Døme
    • eit spist andlet
  3. om kommunikasjon: skarp og avvisande;
    hånleg, spotsk, spydig
    Døme
    • eit spist svar
    • brukt som adverb:
      • smile spist

Faste uttrykk

  • ha spisse olbogar
    kome seg fram;
    vere frekk og pågåande;
    gjere karriere utan å ta omsyn til andre
  • spiss vinkel
    • vinkel under 90°
    • i fotball og handball: utgangspunkt for spark eller kast langt nede mot dødlinja på sida av målet
      • skyte ballen frå spiss vinkel

skeiv

adjektiv

Opphav

norrønt skeifr

Tyding og bruk

  1. som hallar til eine sida;
    ikkje rett;
    skakk, skrå
    Døme
    • ha skeiv rygg;
    • skeiv nase;
    • skeive hælar;
    • eit skeivt smil;
    • det skeive tårnet i Pisa
    • brukt som adverb:
      • flire skeivt
  2. Døme
    • gje ei skeiv framstilling av noko;
    • gå på skeive
  3. som bryt med tradisjonelle normer for seksualitet, kjønn og kjønnsidentitet
    Døme
    • ein møtestad for skeiv ungdom;
    • skeive organisasjonar og miljø
    • brukt som substantiv:
      • mange har framleis negative haldningar til skeive

Faste uttrykk

  • gå sin skeive gang
    utvikle seg eller utvikle seg tilfeldig og ofte uheldig
  • kome skeivt ut
    kome gale av stad
  • på skeive
    • på skakke;
      på skrå
      • kassene står på skeive
    • på ein uheldig og uynskt måte
      • alt går på skeive
  • sjå skeivt til
    sjå på med uvilje eller mistru
  • skeiv vinkel
    vinkel som ikkje er 90 grader

krok

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt krókr

Tyding og bruk

  1. noko som er krøkt, brukt til å halde fast noko med, henge noko på eller liknande;
    stong med bøyg i enden
    Døme
    • nøkkelen hang på ein krok;
    • eit snøre med krok på;
    • ei stong med krok i enden
  2. bøyg, sving, vinkel på linje, elv, veg og liknande
    Døme
    • vegen gjekk i krokar og svingar
  3. vinkel på kroppsdel
  4. bortgøymd stad;
    hjørne
    Døme
    • ein mørk krok;
    • setje noko bort i ein krok
  5. person som vekkjer medynk
    Døme
    • hjelpe ein gammal krok

Faste uttrykk

  • bite på kroken
    la seg lure
  • bli trengd opp i ein krok
    bli sett til veggs i ein diskusjon
  • den skal tidleg krøkjast som god krok skal bli
    skal ein bli flink til noko, må ein byrje å øve seg tidleg
  • dra krok
    prøve krefter ved å dra kvarandre etter ein finger
  • få nokon på kroken
    få nokon til å bli engasjert;
    få nokon som kjærast
    • skrive slik at ein får lesaren på kroken;
    • ho fekk han på kroken
  • krik og krok
    • buktingar, svingar
      • elva går i krikar og krokar
    • alle tenkjelege stader
      • kleda låg slengde i krik og krok;
      • leite i alle krikar og krokar
  • kroken på døra
    slutten på noko;
    det å avslutte ei verksemd
    • avgifta vart kroken på døra for verksemda;
    • setje kroken på døra av økonomiske årsaker
  • kviskre i krokane
    snakke saman i løynd;
    sladre
  • spenne krok for
    setje beinet slik at ein annan snublar i det

grad 1

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

av latin gradus ‘steg, trinn’

Tyding og bruk

  1. steg på ein konkret eller abstrakt skala;
    Døme
    • landet har stor grad av sjølvforsyning;
    • ulike grader av straff;
    • grada av stønad kan variere;
    • i den grad ein kan kalle dette venskap
  2. rang, nivå av utvikling
    Døme
    • akademisk grad;
    • embetseksamen av lågare grad
  3. i språkvitskap: nemning for formene positiv, komparativ og superlativ av eit adjektiv (eller adverb)
    Døme
    • norske adjektiv blir bøygde i grad (fin – finare – finast) og genus
  4. i matematikk: potens (2)
    Døme
    • ei likning av første, andre eller tredje grad har den ukjende i første, andre eller tredje potens
  5. eining for vinkelmål som svarer til ¹⁄₉₀ av ein rett vinkel, ¹⁄₃₆₀ av ein sirkel;
    jamfør gon
    Døme
    • ein vinkel på 60 grader;
    • eit vinkelmål på 60°
  6. eining for inndeling i meridianar og parallellsirklar
    Døme
    • på 67 grader nordleg breidd;
    • 70° nord
  7. eining for temperatur
    Døme
    • vatn koker ved 100 grader celsius (100 °C);
    • det er 25 grader ute

Faste uttrykk

  • forhøyr av tredje grad
    forhøyr under tortur
  • gå gradene
    avansere steg for steg (i eit yrke eller liknande)
  • i/til ei viss grad
    til dels, litt
    • i ei viss grad kan ein seie det;
    • eg er til ei viss grad einig med deg
  • stige i gradene
    rykkje opp;
    avansere
  • så til dei grader
    brukt forsterkande;
    særs, veldig, i høg grad
    • konserten innfridde så til dei grader;
    • ho var så til dei grader misunneleg