Bokmålsordboka
sink 1, sinke 2
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en sink | sinken | sinker | sinkene |
| en sinke | |||
Opphav
fra tysk ‘tapp, tind’Betydning og bruk
tapp i enden av trestykke (som skal føyes sammen i vinkel med et annet trestykke med innsnitt som svarer til tappen)