Bokmålsordboka
topp-punkt, toppunkt
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et topp-punkt | topp-punktet | topp-punkttopp-punkter | topp-punktatopp-punktene |
| et toppunkt | toppunktet | toppunkttoppunkter | toppunktatoppunktene |
Betydning og bruk
- mat. punkt der beina i en vinkel møtes
- høyeste punkt