Avansert søk

61 treff

Bokmålsordboka 14 oppslagsord

vik

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt vík; jamfør vike (1

Betydning og bruk

  1. mindre område av sjø som danner en innskjæring i strandlinja;
    liten fjordarm;
    Eksempel
    • viker og sund;
    • inne i vika;
    • en grunn vik;
    • ro inn i vika
  2. noe som ligner en vik (1);
    jamfør munnvik
    Eksempel
    • ha store viker over tinningene

vike 1

verb

Opphav

norrønt víka, víkja

Betydning og bruk

  1. bevege seg bort fra;
    flytte seg til side eller tilbake
    Eksempel
    • vike noen skritt tilbake;
    • vike av fra veien;
    • etter å ha gått en stund vek hun av fra stien;
    • han vek unna;
    • stirre på noe uten å vike med blikket
  2. fjerne seg til fordel for noe annet;
    Eksempel
    • vike plassen sin for eldre passasjerer;
    • den lille skogen måtte vike for et stort møbelsenter;
    • vike for å slippe til yngre krefter;
    • andre hensyn må vike for jakta på profitt;
    • lyset fikk mørket til å vike
  3. ikke handle eller være i tråd med noe;
    ikke følge opp eller ta tak i noe
    Eksempel
    • vike fra ansvaret sitt;
    • politikeren måtte vike fra sine egne prinsipper;
    • forfatteren viker unna de store spørsmålene
  4. ikke komme i veien for;
    stanse og vente på;
    jamfør vikeplikt
    Eksempel
    • en må vike for trikken;
    • vike for trafikk fra høyre;
    • biler må vike for fotgjengere;
    • motorbåter skal vike for seilbåter
  5. gi etter for;
    bøye av
    Eksempel
    • vike for loven;
    • til slutt måtte han vike av for presset;
    • jeg viker ikke en millimeter

Faste uttrykk

  • på vikende front
    i ferd med å gi opp, gi etter eller lignende;
    på defensiven
    • epidemien er på vikende front

vike 2

verb

Opphav

av vike (1

Betydning og bruk

føre til side
Eksempel
  • vike hesten

vikje

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person fra Vik i Sogn

steng

substantiv intetkjønn

Opphav

beslektet med stenge (2

Betydning og bruk

  1. not (1 som er satt opp som stengsel for fisk i et sund eller i en vik
  2. fisk fanget i et steng
    Eksempel
    • et steng på 100 tonn sild

verk 2

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt verk; beslektet med yrke (2 og virke (1

Betydning og bruk

  1. (det å utføre et) arbeid;
    handling, gjerning
    Eksempel
    • lysten driver verket;
    • legge siste hånd på verket
  2. resultat eller produkt av innsats eller (natur)kraft
    Eksempel
    • dette var én manns verk;
    • Uppdals samlede verker;
    • grottene er naturens verk
  3. anlegg som leverer noe, for eksempel vann eller elektrisk kraft;
    industrianlegg
    Eksempel
    • Vik Verk;
    • han var ansatt på verket i 40 år
  4. mekanisme som driver noe;
    Eksempel
    • verket driver viserne
  5. (offentlig) institusjon eller organisasjon som utfører samfunnsoppgaver av teknisk eller praktisk art
  6. vare som er laget av naturprodukt;
    jamfør pelsverk
  7. helhet satt sammen av deler

Faste uttrykk

  • gå til verks
    • gå i gang
      • de gikk til verks med motorsag
    • gå fram på den nevnte måten
      • gå forsiktig til verks;
      • gå drastisk til verks;
      • de måtte gå hardere til verks
  • krona på verket
    det som fullender et arbeid eller gjøremål
    • han satte krona på verket ved å gå helt til topps
  • sette i verk
    få i gang;
    realisere
    • sette i verk et tiltak
  • skride til verket
    begynne
    • laget skred til verket med stor innsats

våg 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vágr

Betydning og bruk

  1. smalt sjøstykke som skjærer inn i landet;
    Eksempel
    • seile ut vågen
  2. Eksempel
    • vågene ute på storhavet

bakevje

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. (stillere) strøm (i elv eller større bekk) som på grunn av naturlig hindring skjærer ut fra hovedstrømmen og bøyer tilbake
    Eksempel
    • båten ble liggende i en bakevje
  2. vik, krok med bakevje (1)
  3. i overført betydning: stagnert tilstand, utvikling;
    Eksempel
    • havne i en bakevje;
    • en økonomisk bakevje

løk 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt lǿkr; beslektet med leke (2

Betydning og bruk

  1. dyp bekk med svak strøm
  2. utbuktning eller vik i elv

kjos

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt kjóss

Betydning og bruk

smal vik (1)

Nynorskordboka 47 oppslagsord

vik

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt vík; jamfør vike (1

Tyding og bruk

  1. mindre område av sjø som dannar ei innskjering i strandlinja;
    liten fjordarm;
    Døme
    • vikar og sund;
    • inst i vika;
    • ei lun vik;
    • ro ut av vika
  2. noko som liknar ei vik (1);
    jamfør munnvik
    Døme
    • ha store vikar over tinningane

vike 1

vika

verb

Opphav

norrønt víka, víkja

Tyding og bruk

  1. dra seg bort frå;
    flytte seg til sides eller attende
    Døme
    • fienden vik attende;
    • vike av frå kursen;
    • blikket hennar veik til sides;
    • sjå på noko utan å vike med blikket
  2. fjerne seg til føremon for noko anna;
    Døme
    • vike plassen som leiar;
    • solskinet fekk vike for regn og ruskevêr;
    • eg lyt vike for å sleppe til andre;
    • andre omsyn måtte vike for kortsiktig avkastning;
    • den koselege gata måtte vike for store kontorbygg;
    • dagen måtte vike for natt
  3. ikkje handle eller vere i tråd med noko;
    unnlate å følgje opp eller ta tak i noko
    Døme
    • vike frå ansvaret sitt;
    • bli tvinga til å vike frå eigne prinsipp;
    • boka vik unna det verkelege spørsmålet
  4. ikkje kome i vegen for;
    stanse og vente på;
    jamfør vikeplikt
    Døme
    • ein må vike for ambulansen;
    • her må bilar vike for syklistar;
    • normalt skal ein vike for trafikk frå høgre;
    • motorbåtar skal vike for seilskuter
  5. gje etter for;
    bøye av
    Døme
    • vike for lova;
    • til slutt måtte ho vike av for presset;
    • eg vik ikkje ein millimeter

Faste uttrykk

  • på vikande front
    i ferd med å gje opp, gje etter eller liknande;
    på defensiven

vike 2, vikje 1

vika, vikja

verb

Opphav

av vike (1

Tyding og bruk

  1. føre til sides
    Døme
    • vike hesten
  2. bøye ut annakvar sagtann til same sida for å lette skjeringa;

vikje 2

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person frå Vik i Sogn

vikemanøver

substantiv hankjønn

Opphav

av vike (1

Tyding og bruk

manøver (1) der eit fartøy eller køyretøy vik for eit anna
Døme
  • gjere ein vikemanøver for å unngå kollisjon

utradisjonell

adjektiv

Tyding og bruk

som vik av frå det vanlege eller typiske;
ikkje i pakt med det hevdvunne;
Døme
  • bruke utradisjonelle metodar

heterodoks

adjektiv

Opphav

av gresk doksa ‘meining’

Tyding og bruk

som vik av frå den offisielle kyrkjelæra;
motsett ortodoks (1)

steng

substantiv inkjekjønn

Opphav

samanheng med stengje

Tyding og bruk

  1. not (1 som er sett opp som stengsel for fisk i eit sund eller i ei vik
  2. fisk fanga i eit steng (1)
    Døme
    • eit steng på 100 tonn sild

utorskild

adjektiv

Tyding og bruk

som vik sterkt av frå det vanlege;
markert, avstikkande
Døme
  • utorskilde klede

strende 1

strenda

verb

Opphav

av strand

Tyding og bruk

  1. gå langs stranda;
    gå rundt ein fjord eller ei vik
  2. Døme
    • han strenda landet rundt
  3. gå (snøgt);
    Døme
    • strende forbi