Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
59 treff
Bokmålsordboka
13
oppslagsord
vik
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
vík
;
av
vike
(
1
I)
Betydning og bruk
mindre (ofte trang) innskjæring i strandlinjen, liten fjordarm, kil,
våg
(
2
II)
Eksempel
viker
og sund
;
inne i
vika
noe som ligner en vik (1)
Eksempel
munn
vik
;
ha store
viker
i hårgarden over tinningene
Artikkelside
vike
1
I
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
vík
(
j
)
a
Betydning og bruk
trekke seg (langsomt) tilbake
;
gå til side
Eksempel
kjøretøy skal
vike
for trafikk fra høyre
;
natta må
vike
for dagen
;
hun
viker
ikke tilbake for å bruke makt
;
vike
av fra kursen
;
vike
unna, til side(n)
forlate
,
oppgi
Eksempel
vike
formannsplassen
;
vike
prioritet
–
avstå
Faste uttrykk
ikke fire/vike en tomme
stå fast på standpunktet sitt
på vikende front
i ferd med å gi opp, gi etter
eller lignende
;
på defensiven
epidemien er på vikende front
Artikkelside
vike
2
II
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
bøye ut fra en rett linje
eller
et plan
;
føre til side
Eksempel
vike
hesten
Artikkelside
verk
2
II
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
verk
;
beslektet
med
yrke
(
2
II)
og
virke
(
1
I)
Betydning og bruk
(det å utføre et) arbeid
;
handling, gjerning
Eksempel
lysten driver
verket
;
legge siste hånd på
verket
som etterledd i ord som
brottsverk
hærverk
resultat eller produkt av innsats eller (natur)kraft
Eksempel
dette var én manns
verk
;
Uppdals samlede
verker
;
grottene er naturens
verk
som etterledd i ord som
bakverk
kunstverk
lappverk
livsverk
åndsverk
anlegg som leverer noe, for eksempel vann eller elektrisk kraft
;
industrianlegg
Eksempel
Vik
Verk
;
han var ansatt på verket i 40 år
som etterledd i ord som
aluminiumsverk
jernverk
kraftverk
vannverk
mekanisme som driver noe
;
maskineri
Eksempel
verket driver viserne
som etterledd i ord som
telleverk
treskeverk
urverk
(offentlig) institusjon eller organisasjon som utfører samfunnsoppgaver av teknisk
eller
praktisk art
som etterledd i ord som
kartverk
postverk
televerk
bygningsdel
,
konstruksjon
(2)
som etterledd i ord som
reisverk
rekkverk
vare som er laget av naturprodukt
;
jamfør
pelsverk
helhet satt sammen av deler
som etterledd ord som
bladverk
flettverk
formverk
leseverk
nettverk
regelverk
Faste uttrykk
gå til verks
gå i gang
de gikk til verks med motorsag
gå fram på den nevnte måten
gå forsiktig til
verks
;
gå drastisk til verks
;
de måtte gå hardere til verks
krona på verket
det som fullender et arbeid eller gjøremål
han satte krona på verket ved å gå helt til topps
sette i verk
få i gang
;
realisere
sette i
verk
et tiltak
skride til verket
begynne
laget skred til verket med stor innsats
Artikkelside
våg
2
II
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
vágr
Betydning og bruk
smalt sjøstykke som skjærer inn i landet
;
bukt
(3)
,
vik
(1)
Eksempel
seile ut vågen
bølge
(
1
I
, 1)
Eksempel
vågene ute på storhavet
Artikkelside
steng
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
beslektet
med
stenge
(
2
II)
Betydning og bruk
not
(
1
I)
som er satt opp som stengsel for fisk i et sund eller i en vik
fisk fanget i et
steng
Eksempel
et steng på 50 skjepper musse
Artikkelside
bakevje
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
(stillere) strøm (i elv
eller
større bekk) som på grunn av naturlig hindring skjærer ut fra hovedstrømmen og bøyer tilbake
Eksempel
båten ble liggende i en
bakevje
vik, krok med
bakevje
(1)
i overført betydning: stagnert tilstand, utvikling
;
stillstand
Eksempel
havne i en bakevje
;
en økonomisk bakevje
Artikkelside
løk
2
II
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
lǿkr
;
beslektet med
leke
(
2
II)
Betydning og bruk
dyp bekk med svak strøm
utbuktning
eller
vik i elv
Artikkelside
kjos
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
kjóss
Betydning og bruk
smal
vik
(1)
Artikkelside
kil
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
kíll
;
samme opprinnelse som
kile
(
1
I)
Betydning og bruk
lang, smal bukt
eller
vik
Artikkelside
Nynorskordboka
46
oppslagsord
vik
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
vík
;
av
vike
(
1
I)
Tyding og bruk
mindre (ofte trong) innskjering i strandlinja
;
liten fjordarm
;
kil
,
våg
(
3
III)
Døme
vikar og sund
;
inst i vika
noko som liknar ei
vik
(
1
I
, 1)
Døme
munnvik
;
ha store vikar i hårgarden over tinningane
Artikkelside
vik
2
II
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
vike
(
2
II)
Tyding og bruk
grad av utbøying på sagtennene i høve til sagbladflata
Døme
lage vik med vikjern el. viktong
lite avvik, avbrigde
Artikkelside
vike
1
I
vika
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
vík
(
j
)
a
Tyding og bruk
dra seg attende
;
gå til sides
Døme
fienden vik attende
;
køyretøy skal vike for trafikk frå høgre
;
natta må vike for dagen
;
vike av frå kursen
;
vike unna, til sides
i
presens partisipp
:
gje etter
;
forlate
Døme
den vik som veit mest
;
vike formannsplassen
;
vike prioritet
–
avstå
Faste uttrykk
ikkje fire/vike ein tomme
stå fast på standpunktet sitt
kommunen firer ikkje ein tomme på krava
;
dei var standhaftige og veik ikkje ein tomme
på vikande front
i ferd med å gje opp, gje etter
eller liknande
;
på defensiven
Artikkelside
vike
2
II
,
vikje
vika, vikja
verb
Vis bøying
Opphav
av
vike
(
1
I)
Tyding og bruk
bøye ut frå ei rett linje
eller
eit plan
;
føre til sides
Døme
vike
hesten
bøye ut annakvar sagtann til same sida for å lette skjeringa
;
vigge
(
2
II)
,
vikke
(
2
II)
Artikkelside
utradisjonell
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som vik av frå det vanlege eller typiske
;
ikkje i pakt med det hevdvunne
;
uortodoks
,
uvanleg
Døme
bruke utradisjonelle metodar
Artikkelside
utorskild
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som vik sterkt av frå det vanlege
;
markert, avstikkande
Døme
utorskilde
klede
Artikkelside
strende
1
I
strenda
verb
Vis bøying
Opphav
av
strand
Tyding og bruk
gå langs stranda
;
gå rundt ein fjord eller ei vik
fare
(
2
II)
,
farte
;
flakke
Døme
han strenda landet rundt
gå (snøgt)
;
strene
(1)
Døme
strende forbi
snerte
(
1
I
, 1)
,
sneie
(
2
II
, 1)
Artikkelside
korrekt
adjektiv
Vis bøying
Opphav
frå
latin
;
jamfør
korrigere
Tyding og bruk
som ikkje vik av frå sanninga
;
som stemmer med røynda
;
rett
(
3
III
, 2)
;
nøyaktig
(1)
Døme
gje korrekte opplysningar
;
eit korrekt sitat
etter reglane
;
feilfri
,
lytelaus
Døme
korrekt framferd
;
ein korrekt herre
Faste uttrykk
politisk korrekt
som samsvarer med rådande oppfatningar
Artikkelside
hale
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
hali
Tyding og bruk
bøyeleg, ofte lang og smal, kroppsdel i bakenden på visse dyr
;
rove
,
rumpe
(3)
,
svans
(1)
Døme
logre med halen
noko som minner om ein
hale
(
1
I
, 1)
Døme
draken hadde ein lang hale
;
halen på flyet vart øydelagd
;
kometen hadde ein lang, lysande hale
noko som følgjer etter noko
Døme
dei hadde ein hale med ungar etter seg
Faste uttrykk
med halen mellom beina
som vik unna
;
skamfull, engsteleg
stikke av med halen mellom beina
Artikkelside
bukt
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
;
samanheng med
bøye
(
3
III)
Tyding og bruk
krok
, krumming
Døme
vegen gjekk i bukter og slyng
ring av eit tau som er oppkveila
;
større lykkje av eit tau
brei vik
;
jamfør
havbukt
Døme
kaia ligg inst i bukta
Faste uttrykk
bukta og begge endane
overtaket
styret fekk bukta og begge endande
;
han har bukta og begge endane i selskapet
;
administrasjonen sat med bukta og begge endane
få bukt med
vinne over
;
bli herre over
få bukt med kriminaliteten
Artikkelside
1
2
3
4
5
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
4
5
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100