Avansert søk

101 treff

Bokmålsordboka 91 oppslagsord

vant 1

substantiv intetkjønn

Opphav

fra lavtysk eller nederlandsk; opprinnelig ‘noe vevd, flettet’, beslektet med vinde (2

Betydning og bruk

  1. sett av vaiere eller tau som støtter mast eller stang
    Eksempel
    • stramming av vant og stag
  2. lem rundt ishockeybane
    Eksempel
    • slå pucken over vantet

vant 2

adjektiv

Opphav

egentlig perfektum partisipp av venne

Betydning og bruk

  1. som er kommet i vane (med noe)
    Eksempel
    • være vant til å arbeide hardt
  2. Eksempel
    • vante snekkere får arbeid
  3. Eksempel
    • arbeidet gikk sin vante gang;
    • finne sin vante plass

Faste uttrykk

  • være godt vant
    ha pleid å leve under gode forhold;
    være bortskjemt
    • jeg er godt vant etter å ha bodd hjemme hos bestemor

vante 2

verb

Opphav

norrønt vanta; beslektet med van-

Betydning og bruk

Eksempel
  • det vantet ikke på advarsler

vinne 3

verb

Opphav

norrønt vinna; jamfør vinnende

Betydning og bruk

  1. seire (1) (i kamp, konkurranse, valg eller lignende);
    oppnå premie eller gevinst (i konkurranse, lotteri eller spill)
    Eksempel
    • de vant slaget;
    • seieren er vunnet;
    • landet har vunnet krigen;
    • vinne over konkurrentene;
    • vinne i en idrettskonkurranse;
    • han vant rettssaken;
    • jeg vant førstepremien;
    • jeg vinner aldri i tipping;
    • vinne og tape med samme sinn
  2. skaffe seg, sikre seg;
    oppnå
    Eksempel
    • de vant ære og makt;
    • ha lett for å vinne venner;
    • han har vunnet tilbake tilliten;
    • det er lite å vinne ved en omlegging;
    • ta en snarvei for å vinne tid;
    • vinne tilslutning for en sak
  3. ha krefter til;
    Eksempel
    • arbeide alt en vinner;
    • hun løp det forteste hun vant
  4. bli bedre
    Eksempel
    • rommet har vunnet på ommøbleringen

Faste uttrykk

  • vinn eller forsvinn
    situasjon der en må lykkes hvis en fremdeles skal være med videre (i turnering, valg eller lignende)
    • på onsdag er det vinn eller forsvinn for Brann
  • vinne fram
    få tilslutning;
    oppnå framgang
    • vinne fram med ideene sine
  • vinne innpå
    hale innpå
  • vinne seg
    bli bedre;
    komme seg
    • hun vinner seg ved nærmere bekjentskap
  • vinne ut
    utvinne
    • vinne ut olje og gass;
    • vinne ut malm

teite

verb

Opphav

fra engelsk, jamfør teit

Betydning og bruk

  1. gjøre stram;
    Eksempel
    • teite opp et vant;
    • teite en skrue hardt igjen
  2. bli stram eller spent
    Eksempel
    • kjettingene teiter

seiersvant

adjektiv

Betydning og bruk

vant (2, 1) til å vinne;
som ofte vinner
Eksempel
  • seiersvante idrettsutøvere;
  • selvtrygg og seiersvant

seier

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt sigr

Betydning og bruk

  1. det å vinne i en kamp, konkurranse, krig, et valg eller lignende
    Eksempel
    • de vant en stor seier;
    • laget tok en viktig seier i cupen;
    • fire strake seire
  2. det at en sak, en plan eller lignende får suksess
    Eksempel
    • vedtaket var en stor seier for kvinnene;
    • kjempe en sak fram til seier

Faste uttrykk

  • gå av med seieren
    vinne
  • gå fra seier til seier
    vinne gjentatte ganger
  • ta hjem seieren
    vinne
  • ta seieren på forskudd
    erklære seg som vinner før kamp eller konkurranse er over
    • selv om de er det klart beste laget, kan de ikke ta seieren på forskudd

gå hen

Betydning og bruk

Se: hen
  1. oftest med nekting: forløpe, passere (på den nevnte måten)
    Eksempel
    • det gikk ikke upåaktet hen
  2. gjøre noe uventet
    Eksempel
    • han gikk hen og giftet seg;
    • de gikk hen og vant hele mesterskapet

være godt vant

Betydning og bruk

ha pleid å leve under gode (dårlige) forhold;
Se: vant

i/på rad

Betydning og bruk

sammenhengende, etter hverandre;
Se: rad
Eksempel
  • hun snublet to ganger i rad;
  • laget vant sluttspillet for tredje år på rad

Nynorskordboka 10 oppslagsord

vant 1

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

vant 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå lågtysk eller nederlandsk; samanheng med vinde (2

Tyding og bruk

  1. sett av vaierar eller tau som stør mast eller stong
    Døme
    • vant og stag held masta på plass
  2. vegg rundt ishockeybane
    Døme
    • slå pucken over vantet

vante 2

vanta

verb

Opphav

norrønt vanta; samanheng med van-

Tyding og bruk

  1. vere borte;
    Døme
    • vante på vitet;
    • meg vantar ingenting
  2. Døme
    • det vantar ikkje på åtvaringar

venje, venne

venja, venna

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt venja; samanheng med vane

Tyding og bruk

gje ein vane;
lære opp
Døme
  • venje kalven til å stå på bås;
  • dei har vant seg til å bruke bilbelte

Faste uttrykk

  • venje av
    få til å slutte med ein vane
    • venje barnet av med å få bryst
  • venje seg av med
    leggje av ein vane
    • ho prøver å venje seg av med såpeoperaer

van 2

adjektiv

Opphav

norrønt vanr; samanheng med ven (1

Tyding og bruk

  1. som er komen i vane med noko;
    Døme
    • vere van med å stå tidleg opp

vand 1

adjektiv

Opphav

eigenleg perfektum partisipp av venje

Tyding og bruk

  1. Døme
    • vere vand til hardt arbeid
  2. øvd, med røynsle;
    Døme
    • vande fiskarar får plass
  3. Døme
    • finne sin vande plass

teite

teita

verb

Opphav

frå engelsk, jamfør teit

Tyding og bruk

  1. gjere stram;
    Døme
    • teite eit vant;
    • du må teite skruen betre
  2. bli stram eller spent
    Døme
    • kjettingen teitar

vante 1

substantiv hankjønn

Opphav

samanheng med vant (2 og vott

Tyding og bruk

strikka eller hekla handplagg med rom for kvar finger;
jamfør hanske (1
Døme
  • eit par vantar

levestandard

substantiv hankjønn

Opphav

etter engelsk standard of living

Tyding og bruk

nivå i økonomiske og materielle forhold for eit individ eller ei samfunnsgruppe;
jamfør livsstandard
Døme
  • dei har vant seg til ein høg levestandard;
  • levestandarden i bydelen er relativt låg

røst

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

del av sida på seglskip for feste av vant (2, 1) og bardunar