Nynorskordboka
hanske 1
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein hanske | hansken | hanskar | hanskane |
Opphav
norrønt hanzki; av lågtysk hantscho, hantsche ‘handsko’Tyding og bruk
klesplagg av ull, skinn, bomull, gummi eller liknande til hendene, vanlegvis med særskilt rom til kvar finger
Døme
- han tok på seg hanskar
- som etterledd i ord som
- arbeidshanske
- boksehanske
- silkehanske
Faste uttrykk
- kaste hanskenutfordre til strid eller debatt
- ho kasta hansken til dei kommunale styresmaktene
- som hand i hanske(som passar) særs godt
- dette passar som hand i hanske med planane
- ta opp hanskengodta utfordringa
- han tok opp hansken og starta ein lang debatt