Avansert søk

82 treff

Bokmålsordboka 42 oppslagsord

valuta

substantiv hankjønn

Opphav

italiensk; av latin valere ‘være verd’

Betydning og bruk

  1. et lands myntsort
    Eksempel
    • fremmed valuta
  2. utenlandsk betalingsmiddel
    Eksempel
    • skaffe seg valuta til en utenlandsreise
  3. verdi som et verdipapir lyder på
  4. motverdi, vederlag
    Eksempel
    • valuta for pengene

Faste uttrykk

  • hard valuta
    myntsort som står høyt i kurs

stabilisere

verb

Opphav

gjennom fransk; fra latin

Betydning og bruk

gjøre (mer) stabil eller stø
Eksempel
  • stabilisere en valuta;
  • situasjonen har stabilisert seg

tappe

verb

Opphav

norrønt tappa

Betydning og bruk

  1. la væske renne eller strømme ut av en beholder, rør eller lignende ved å åpne tapp, spuns, kran eller lignende
    Eksempel
    • tappe blod;
    • tappe øl fra fat;
    • eplemosten er tappet på flasker;
    • hun tapper vann i badekaret
  2. frata, tømme
    Eksempel
    • tappe bankkontoen;
    • landet blir tappet for valuta;
    • vinterkulda kan tappe batteriet;
    • bygda blir tappet for arbeidskraft
  3. Eksempel
    • tappe en myr
  4. få tak i informasjon på ulovlig måte ved å kople seg på dataanlegg, telefoner eller lignende
    Eksempel
    • tappe informasjon fra databaser;
    • avlytte og tappe telefonen for opplysninger
  5. føye sammen to trestykker ved hjelp av tapper (1;

Faste uttrykk

  • tappe ned
    minske vannstanden
    • de tapper ned vannmagasinene;
    • vannstanden blir tappet ned

notere

verb

Opphav

fra latin , av nota; jamfør note (1

Betydning og bruk

  1. opptegne, skrive ned
    Eksempel
    • han noterte alle opplysningene i en notisbok
  2. Eksempel
    • det ble notert tre nye verdensrekorder;
    • bli notert av politiet
  3. føre opp som gjeldspost i et regnskap;
    Eksempel
    • skal varene noteres?
  4. på en børs: fastsette prisen på verdipapirer, valuta eller varer
    Eksempel
    • dollar ble notert i 7,20

Faste uttrykk

  • notere seg
    merke seg, huske
    • det skal jeg nok notere meg
  • notere seg bak øret
    merke seg

mynt

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt mynt, gjennom gammelengelsk og lavtysk; fra latin moneta ‘mynt(verksted)'

Betydning og bruk

  1. stemplet metallstykke som brukes til betaling
    Eksempel
    • samle på mynter;
    • prege mynt
  2. side av en mynt som viser verdien;
  3. Eksempel
    • gangbar mynt;
    • betale med klingende mynt;
    • mynt, mål og vekt;
    • utenlandsk mynt
  4. sted der det blir laget mynter

Faste uttrykk

  • gi igjen med samme mynt
    gi igjen med de samme midlene som blir brukt mot en selv;
    gi svar på tiltale
  • kaste mynt og krone
    avgjøre en sak ved å kaste et pengestykke og se hvilken side som blir liggende opp
  • slå mynt på
    tjene på eller ha fordel av noe
    • partiet prøvde å slå mynt på tragedien for å sikre seg flere velgere
  • svare med samme mynt
    svare med de samme midlene som blir brukt mot en selv;
    gi svar på tiltale

hard

adjektiv

Opphav

norrønt harðr

Betydning og bruk

  1. om stoff eller legeme: som ikke så lett gir etter for trykk;
    fast, tett, stiv, uelastisk;
    til forskjell fra bløt (2, 2) og myk (1)
    Eksempel
    • hard som stein;
    • hardt metall;
    • snøen var blitt hard;
    • en hard seng;
    • ha hard avføring;
    • en hard knute
  2. kraftig, intens, vanskelig, slitsom
    Eksempel
    • et hardt angrep;
    • hard konkurranse;
    • hardt arbeid;
    • sette noen på en hard prøve;
    • harde tak
    • brukt som adverb
      • båtene støtte hardt mot hverandre
  3. som ikke tar hensyn til eller gir etter for andre;
    streng, urokkelig, stri, uvennlig
    Eksempel
    • han har et hardt hjerte;
    • gjøre seg hard og nekte;
    • få en hard medfart
    • brukt som adverb
      • le hardt og hånlig;
      • politiet tar hardt på slike lovbrudd
  4. som i liten grad viser eller lar seg påvirke av følelser;
    som tåler mye
    Eksempel
    • en kald og hard person
  5. om kår, tilstand og lignende: tung, tøff, utfordrende
    Eksempel
    • leve under harde kår;
    • harde vilkår;
    • en hard skjebne;
    • det blir en hard vinter;
    • det er ventet hardt vær;
    • harde fakta
    • brukt som adverb
      • bli hardt prøvet;
      • være hardt medtatt av sykdom
  6. som tydelig bryter med en annen tilstand;
    skarp
    Eksempel
    • en hard sving;
    • en hvitfarge gir en hard kontrast mot mørke farger

Faste uttrykk

  • den harde kjerne
    de mest sentrale personer i lag, parti eller lignende
  • en hard nøtt å knekke
    en vanskelig oppgave
  • gjøre seg hard
    (forberede seg på å) stå imot noe farlig, vanskelig eller ubehagelig
  • gå hardt for seg
    foregå på en voldsom måte
  • gå hardt ut
    komme med kraftig kritikk
    • opposisjonen gikk hardt ut i denne saken;
    • hun går hardt ut mot justisministeren
  • hard valuta
    • sterkt etterspurt valuta
    • noe som er ettertraktet
      • brennevin var hard valuta under krigen
  • harde bud
    vanskelige forhold
    • det var harde bud på den tiden
  • harde konsonanter
    ustemte konsonanter;
    til forskjell fra bløte konsonanter
    • p, t og k er harde konsonanter
  • harde trafikanter
    bilister;
    til forskjell fra myke trafikanter
  • hardt vann
    kalkholdig vann
  • holde hardt
    være vanskelig;
    lykkes bare så vidt
    • det skal holde hardt å bli ferdig før fristen
  • i hardt vær
    i vanskeligheter på grunn av press, angrep eller lignende
    • han er i hardt vær etter avsløringene;
    • oljeindustrien er ute i hardt vær
  • med hard hånd
    på en brutal måte
    • styre med hard hånd
  • på/for harde livet
    så fort eller mye en kan;
    alt en orker, av all makt
    • vi jobber på harde livet for å bli ferdige;
    • hun skrev for harde livet
  • sette hardt mot hardt
    gjengjelde angrep eller lignende med like harde midler som motstanderen;
    gi igjen med samme mynt
  • ta hardt i

børs

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom nederlandsk, fra middelalderlatin bursa ‘pengepung’; opphavlig av gresk byrsa ‘lær(sekk)'

Betydning og bruk

  1. marked der en omsetter verdipapirer, valuta eller varer
    Eksempel
    • børsen er urolig for tiden;
    • spekulere på børsen
  2. offentlig lokale eller bygning for en børs (1)
    Eksempel
    • børsen ligger i en rolig gate

Faste uttrykk

  • børs og katedral
    økonomiske og åndelige verdier

verdiendring

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

  1. endring i økonomisk verdi (1)
    Eksempel
    • verdiendringer på valuta
  2. endring i åndelige verdier
    Eksempel
    • en verdiendring i samfunnet

verdioppskriving

substantiv hunkjønn eller hankjønn

verdioppskrivning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å sette opp verdien for valuta, aksjer eller lignende
Eksempel
  • verdioppskriving av japansk yen

hard valuta

Betydning og bruk

sterkt etterspurt valuta;
Sjå: hard, valuta

Nynorskordboka 40 oppslagsord

valuta

substantiv hankjønn

Opphav

italiensk av; latin valere ‘vere verd’

Tyding og bruk

  1. myntslag i eit land
    Døme
    • framand valuta
  2. utanlandsk betalingsmiddel
  3. verdi som eit verdipapir lyder på
  4. motverdi, vederlag
    Døme
    • få valuta for pengane

Faste uttrykk

  • hard valuta
    • sterkt etterspurd valuta
    • noko som er ettertrakta
      • brennevin var hard valuta under krigen

stabilisere

stabilisera

verb

Opphav

gjennom fransk; frå latin

Tyding og bruk

gjere (meir) stabil eller stø
Døme
  • stabilisere ein valuta;
  • situasjonen har stabilisert seg

veksle

veksla

verb

Opphav

frå tysk, jamfør norrønt víxla ‘byte’; sjå veksel

Tyding og bruk

  1. Døme
    • veksle ein tiar i to femmarar;
    • veksle (inn) punda i norske pengar;
    • veksle nokre ord;
    • veksle blikk;
    • veksle hogg og slag
  2. Døme
    • sol veksla med regn;
    • det veksla mellom smil og tårer
    • i presens partisipp:
      • vekslande vêrustadig vêr
    • i stafett:
      • veksle likt
    • i skeiserenn: skifte bane
      • veksle føre parkameraten

Faste uttrykk

  • veksle svart
    veksle valuta ulovleg

notere

notera

verb

Opphav

frå latin , av nota; jamfør note (1

Tyding og bruk

  1. skrive opp
    Døme
    • notere opplysningar i ei notisbok
  2. Døme
    • bli notert av politiet;
    • det vart notert tre nye verdsrekordar
  3. føre opp som gjeldspost i ein rekneskap;
    Døme
    • leverandøren har notert varene
  4. særleg på ein børs: gje opp eller fastsetje prisen på verdipapir, valuta eller varer
    Døme
    • dollaren vart notert i 7,20

Faste uttrykk

  • notere seg
    merke seg, hugse
    • det skal eg notere meg
  • notere seg bak øyret
    merke seg

måle 1

måla

verb

Opphav

norrønt mæla; av mål (1

Tyding og bruk

  1. finne storleik, mengd eller liknande med hjelp av målereiskap;
    ta mål av
    Døme
    • måle lengda og breidda på noko;
    • vege og måle;
    • måle temperaturen
  2. vurdere verdien av;
    verdsetje
    Døme
    • avkasting målt i utanlandsk valuta;
    • eit tap som ikkje kan målast i pengar
  3. ha ein viss storleik eller lengd
    Døme
    • han måler nesten to meter

Faste uttrykk

  • måle krefter
    prøve styrke i konkurranse eller liknande;
    kjempe om å bli best;
    kappast
  • måle med auga
    sjå kritisk granskande på
  • måle opp
    finne eller fastsetje målet på noko
    • måle opp ei tomt;
    • måle opp tre meter til kjoletøy;
    • måle opp to liter vatn
  • måle seg med
    vere jamgod med

mynt

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt mynt, gjennom gammalengelsk og lågtysk; frå latin moneta ‘mynt(verkstad)'

Tyding og bruk

  1. stempla metallstykke som blir brukt til betaling
    Døme
    • samle på myntar;
    • prege mynt
  2. side av ein mynt (1) som viser verdien;
  3. Døme
    • gangbar mynt;
    • betale med klingande mynt;
    • vere fri for mynt;
    • norsk mynt
  4. stad der dei lagar myntar

Faste uttrykk

  • gje att med same mynt
    gje att med dei same midla som blir brukte mot ein sjølv;
    gje svar på tiltale
  • kaste mynt og krone
    avgjere noko ved å kaste eit pengestykke og sjå kva for ei side som blir liggjande opp
  • slå mynt på
    tene på eller ha fordel av noko
    • partiet prøvde å slå mynt på tragedien for å sikre seg fleire veljarar
  • svare med same mynt
    svare med dei same midla som blir brukte mot ein sjølv;
    gje svar på tiltale

hard

adjektiv

Opphav

norrønt harðr

Tyding og bruk

  1. om stoff eller lekam: som ikkje så lett gjev etter for trykk;
    fast, tett, stiv, uelastisk;
    til skilnad frå blaut (2) og mjuk (1)
    Døme
    • hard som stein;
    • hardt metall;
    • hardt brød;
    • fjellbjørka er hard i veden;
    • ei hard seng;
    • ha hard avføring;
    • ein hard knute
  2. kraftig, intens, vanskeleg, slitsam
    Døme
    • eit hardt slag;
    • eit hardt åtak;
    • bli sett på ei hard prøve;
    • det er hard konkurranse om plassane;
    • oppussing er hardt arbeid;
    • få ein hard medfart;
    • harde tak
    • brukt som adverb
      • arbeide hardt;
      • støyte staven hardt mot golvet
  3. som ikkje tek omsyn til eller gjev etter for andre;
    streng, urokkeleg, stri, uvenleg
    Døme
    • ha eit hardt sinn;
    • motta hard kritikk;
    • han var hard med barna
    • brukt som adverb
      • le hardt og hånleg
  4. som i lita grad viser eller let seg påverke av kjensler;
    som toler mykje
    Døme
    • vere hard i hugen;
    • ei hard dame
  5. om kår, tilstand og liknande: tung, tøff, utfordrande
    Døme
    • harde kår;
    • ein hard lagnad;
    • harde vilkår;
    • det vart ein hard vinter
    • brukt som adverb
      • bli hardt prøvd;
      • vere hardt medteken av sjukdom;
      • sitje hardt i det
  6. som tydeleg bryt med ein annan tilstand;
    skarp
    Døme
    • ein hard sving;
    • dei nye retningslinjene står i hard kontrast til dei gamle

Faste uttrykk

  • den harde kjernen
    dei mest sentrale personane i lag, parti eller liknande
  • ei hard nøtt å knekkje
    ei vanskeleg oppgåve
  • gjere seg hard
    (førebu seg på å) stå imot noko farleg, vanskeleg eller ubehageleg
  • gå hardt for seg
    gå føre seg på ein hardhendt måte
  • gå hardt ut
    kome med sterk kritikk
    • dei gjekk hardt ut etter etter å ha sett seg leie på vedtaket;
    • partiet gjekk hardt ut mot forslaget
  • halde hardt
    vere vanskeleg;
    lykkast berre så vidt
    • det skal halde hardt å bli ferdig før fristen
  • hard valuta
    • sterkt etterspurd valuta
    • noko som er ettertrakta
      • brennevin var hard valuta under krigen
  • harde bod
    vanskelege tilhøve
    • der var harde bod i trettiåra
  • harde konsonantar
    ustemde konsonantar;
    til skilnad frå blaute konsonantar
    • p, t og k er harde konsonantar
  • harde trafikantar
    bilistar;
    til skilnad frå mjuke trafikantar
  • hardt vatn
    kalkhaldig vatn
  • i hardt vêr
    i vanskar på grunn av press, åtak eller liknande
    • oppdrettsnæringa er i hardt vêr;
    • ho har vore i hardt vêr etter publiseringa på Facebook
  • med hard hand
    på ein brutal måte
    • uvedkomande vart jaga bort med hard hand
  • på/for harde livet
    så fort eller mykje ein kan;
    alt ein orkar;
    av all makt
    • dei trente på harde livet før konkurransen;
    • vi jobbar for harde livet
  • setje hardt mot hardt
    svare på åtak eller liknande med like harde middel som motstandaren;
    gje att med same mynt
  • ta hardt i

børs

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom nederlandsk, frå mellomalderlatin bursa ‘pengepung’; opphavleg av gresk byrsa ‘lêr(sekk)'

Tyding og bruk

  1. marknad der ein omset verdipapir, valuta eller varer
    Døme
    • børsen er uroleg for tida;
    • spekulere på børsen
  2. offentleg lokale eller bygning for ein børs (1)
    Døme
    • gå ut bakdøra på børsen

Faste uttrykk

  • børs og katedral
    økonomiske og åndelege verdiar

verdioppskriving

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å setje opp verdien for valuta, aksjar eller liknande
Døme
  • verdioppskriving av den sveitsiske francen

hard valuta

Tyding og bruk

sterkt etterspurd valuta;
Sjå: hard, valuta