Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
381 treff

Bokmålsordboka 183 oppslagsord

unge

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt ungi

Betydning og bruk

  1. avkom av dyr
    Eksempel
    • purka fikk 16 unger
  2. Eksempel
    • ha stua full av unger
Artikkelside

ung

adjektiv

Opphav

norrønt ungr; jamfør yngre og yngst

Betydning og bruk

  1. som har forholdsvis lav alder;
    som er mellom barndom og moden voksen alder
    Eksempel
    • unge mennesker;
    • hun er ung og uerfaren;
    • være ung av år;
    • den unge generasjonen;
    • de unge voksne
    • brukt som substantiv:
      • underholdning for unge og gamle
  2. som gjelder livsfase for personer i nokså lav alder
    Eksempel
    • gjøre bitre erfaringer i så ung alder;
    • hun viser stor sikkerhet, tross sine unge år
  3. som særpreger ungdom;
    ungdommelig
    Eksempel
    • holde seg ung og slank;
    • være ung til sinns
  4. om person: som har lav alder i forhold til en annen eller en viss norm
    Eksempel
    • være for ung til å ta førerkort;
    • unge besteforeldre
  5. brukt som substantiv: personer som hører til en ny generasjon
    Eksempel
    • de unge bodde i annen etasje og de gamle i første
  6. om vekst, fenomen, institusjon: nokså nylig blitt til;
    nokså ny
    Eksempel
    • unge skudd om våren;
    • kybernetikk er en ung vitenskap;
    • natta er ung
Artikkelside

sårbar

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som lett kan skades fysisk eller psykisk;
    som tåler lite påkjenning
    Eksempel
    • yngre er mindre sårbare for sykdommen;
    • langtidsledige, trygdede og andre sårbare grupper;
    • sårbare unge
  2. som lett kan bli skadet;
    som lett kan bli ødelagt eller satt ut av spill
    Eksempel
    • sårbare polare områder;
    • en sårbar økonomi;
    • slå til der fienden er mest sårbar
Artikkelside

skittunge

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

unge som oppfører seg upassende;
Artikkelside

stabbe 2

verb

Opphav

beslektet med stav og stiv

Betydning og bruk

gå sent eller ustøtt;
gå med korte, stive steg
Eksempel
  • stabbe oppover bakkene;
  • en unge stabbet på golvet
Artikkelside

tambur

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk og spansk; fra arabisk

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • buekorpsets unge tamburer
  2. trommelignende gjenstand;
  3. i arkitektur: bygningsdel som bærer en kuppel eller et spir
  4. foreldet: entré, forstue (1
Artikkelside

talerør

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. massemedium eller gruppe som bringer videre meningene til en bestemt person, gruppe eller institusjon;
    Eksempel
    • avisen fungerer som partiets talerør;
    • organisasjonen er et talerør for de unge
  2. rør (1, 1) til å snakke gjennom
    Eksempel
    • sende beskjeder via et talerør
Artikkelside

talent 2

substantiv intetkjønn

Opphav

fra middelalderlatin, av talent (1 etter Matt. 25,14–30

Betydning og bruk

  1. medfødt begavelse (1) på et visst område;
    Eksempel
    • ha talent for scenen;
    • vise fram talentet sitt
  2. person med talent (2, 1)
    Eksempel
    • unge talenter;
    • være blant landets største talenter
Artikkelside

ynges opp

Betydning og bruk

føle seg eller virke yngre;
bli forynget;
Se: ynges
Eksempel
  • de stortrives og ynges opp;
  • de gamle ynges opp igjen når de omgås unge mennesker
Artikkelside

prostituere seg

Betydning og bruk

  1. ta seg betalt for seksuelle tjenester, selge seg
    Eksempel
    • mange unge prostituerer seg for å skaffe penger til narkotika
  2. skjemme seg ut;
    nedverdige seg
Artikkelside

Nynorskordboka 198 oppslagsord

unge

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt ungi

Tyding og bruk

  1. avkom av dyr
    Døme
    • katta har fått fire ungar
  2. avkom av menneske;
    Døme
    • ein unge på fem år
Artikkelside

ung

adjektiv

Opphav

norrønt ungr; jamfør yngre og yngst

Tyding og bruk

  1. som har nokså låg alder;
    som er mellom barn og fullvaksen
    Døme
    • eit ungt miljø;
    • ei ung kvinne;
    • han er ung og urøynd;
    • vere ung av år;
    • den unge generasjonen;
    • dei unge vaksne
    • brukt som substantiv:
      • både unge og gamle har møtt fram
  2. som gjeld livsfase for personar i nokså låg alder
    Døme
    • slå igjennom i ung alder;
    • i mine unge dagar;
    • ha røynt mykje i sitt unge liv
  3. som særpregar ungdom;
    ungdommeleg
    Døme
    • vere ung og sprek;
    • vere ung av sinn
  4. om person: som har låg alder i høve til nokon annan eller til ei viss norm
    Døme
    • vere for ung til å gå av med pensjon;
    • unge besteforeldre
  5. brukt som substantiv: personar som høyrer til ein ny generasjon
    Døme
    • dei unge bur i gamlehuset, kårfolket i nyhuset
  6. om vokster, fenomen, institusjon: nokså nyleg tilkomen, nokså ny
    Døme
    • ungt gras;
    • ung skog;
    • ein ung stat;
    • ein ung vitskap;
    • eit ungt skriftspråk;
    • natta er ung
Artikkelside

søt

adjektiv

Opphav

norrønt sǿtr

Tyding og bruk

  1. med behageleg og god smak eller lukt som minner om sukker eller honning;
    motsett sur (1)
    Døme
    • søte kaker;
    • safta var litt for søt;
    • han kjøpte den søte sjokoladen;
    • den søte lukta av jordbær;
    • brødet er søtare enn eg er van med
    • brukt som adverb:
      • kakene smaker søtt;
      • det angar søtt av blomstrar
  2. brukt som substantiv: mat med søt smak
    Døme
    • noko søtt til kaffien;
    • han er glad i det søte
  3. som ikkje er sur (2) eller salt (2;
    Døme
    • søt mjølk;
    • søtt vatn
  4. som er lett å like;
    Døme
    • ei søt forteljing;
    • for ein søt unge!
    • den søte, raude sommarkjolen hennar;
    • dette huset er verkeleg søtt
  5. som uttrykkjer varme og inderlege kjensler;
    Døme
    • eit søtt kyss;
    • han kviskra søte ord i øyret mitt
    • brukt i tiltale:
      • god natt, søte du
  6. som gjev ei kjensle av hugnad, velvære, fred eller liknande;
    Døme
    • liggje i sin søtaste søvn;
    • søte draumar;
    • den søte juletida
    • brukt som adverb:
      • sove søtt
  7. Døme
    • vere søt mot alle

Faste uttrykk

  • det søte livet
    (etter italiensk la dolce vita) eit liv i fest og luksus
    • leve det søte livet;
    • draumen om det søte livet
  • hemnen er søt
    det kjennes godt å gjere opp etter noko ein ser som urett eller krenking
  • søt musikk
    • gjensidig erotisk tiltrekking
      • han og ho møtest, og søt musikk oppstår
    • noko som vekkjer glede
      • tankar om økonomisk rettferd læt som søt musikk
  • søte bror
    (oftast i den uoffisielle forma søta bror);
    Sverige, svenskar
    • Ola og Kari Nordmann dreg over til søta bror for å handle;
    • nordmannen kom i mål like etter søta bror
  • søte saker
Artikkelside

skitunge, skittunge

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

unge som oppfører seg upassande;
Artikkelside

stall

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt stallr, opphavleg ‘stad der noko står’

Tyding og bruk

  1. hus eller rom for hestar
    Døme
    • ha fleire hestar på stallen;
    • fjøs og stall
  2. hus eller skur for vogner, syklar og liknande
  3. samling av trav- eller veddeløpshestar som ein person eller eit selskap eig
    Døme
    • ny siger til stall Nilsen
  4. idrettsfolk som høyrer til same klubb eller trenar med same treneren;
    underhaldningsartistar under same leiaren
    Døme
    • laget har mange unge spelarer i stallen;
    • den nye songstjerna i stallen til plateselskapet
Artikkelside

talerøyr

substantiv inkjekjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

  1. massemedium eller gruppe som fører vidare meiningane til ein bestemd person, institusjon eller ei gruppe;
    Døme
    • avisa er talerøyr for regjeringa;
    • organisasjonen er eit talerøyr for dei unge
  2. røyr (3, 1) til å snakke gjennom
    Døme
    • rope i talerøyret
Artikkelside

tøk

adjektiv

Opphav

norrønt tǿkr ‘takande’; av ta

Tyding og bruk

snar til å oppfatte;
Døme
  • ein tøk unge;
  • vere tøk til å skjøne alt nytt
Artikkelside

forfordele

forfordela

verb

Opphav

frå lågtysk vorvordelen, vor ‘bort frå’ og vordelen ‘gje fordel’; tydinga ‘gje meir enn rimeleg’ truleg påverka av fordel

Tyding og bruk

  1. gje nokon mindre enn det som er rimeleg eller rettvist;
    Døme
    • han kjende seg forfordelt og tilsidesett;
    • dei protesterte mot at dei vart forfordelte
  2. i nyare språkbruk: gje nokon meir enn det som er rimeleg eller rettvist;
    Døme
    • organisasjonen vart forfordelt med store økonomiske tilskot;
    • vi skal forfordele prosjekt som støttar barn og unge
Artikkelside

gå berserk

Tyding og bruk

fare fram i styrlaus villskap;
Sjå: berserk
Døme
  • den unge, rusa mannen gjekk fullstendig berserk
Artikkelside

selunge

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

unge av sel (1
Artikkelside
Side 1 av 20